For å sikre at barn og foreldre får den hjelpen de har krav på og behov for, må alle deler av hjelpeapparatet ta sin del av ansvaret, skriver Mimmi Kvisvik og Ole Henrik Kråkenes.

For å sikre at barn og foreldre får den hjelpen de har krav på og behov for, må alle deler av hjelpeapparatet ta sin del av ansvaret, skriver Mimmi Kvisvik og Ole Henrik Kråkenes.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Alle deler av hjelpeapparatet må ta ansvar

Feil i barnevernstjenesten handler om langt mer enn den enkelte ansattes kunnskaps- og ferdighetsnivå.

I Kommunal Rapport 17. august stiller Geir Kjell Andersland seg spørrende til FOs «påstand» om at barnevernspedagoger og sosionomer har kompetanse til å forstå, tolke og drive rettsanvendelse.

Alt kan ikke løses internt i barnevernstjenesten.

Kardinalspørsmålet som Andersland følger opp med, er hvorfor det da kan skje lovbrudd i tjenesten. Dette er i seg selv et viktig spørsmål, men antydningen om at det utelukkende handler om manglende kompetanse hos de ansatte, blir en for enkel konklusjon.

At det forekommer feil i tjenesten handler om langt mer enn den enkelte ansattes kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det handler også om hvilket handlingsrom de ansatte har for å sikre faglig forsvarlige tjenester.

Det mangler i dag 1.250 stillinger i det kommunale barnevernet. Dagens turnover fører til at én av fem slutter i tjenesten. Flere tjenester er slått ut av sykemeldinger.

Barneombudet og flere andre har pekt på mangelfull tilgang på egnede hjelpetiltak i det kommunale barnevern. Over halvparten av barnevernslederne i Norge forteller at de har fått flere bekymringsmeldinger det siste året.

Likevel melder Vårt Land at kommunene har brukt mindre penger på barnevern under koronakrisen enn tidligere. Dette er også en viktig del av virkelighetsbeskrivelsen.

Samtidig skal vi erkjenne at fagfeltet er i utvikling. De siste årene har vi fått mer kunnskap om hva som kreves for å jobbe i barnevernet. EMD-dommene har gjort oss oppmerksomme på mangler ved dagens praksis som vi må ta lærdom av. Derfor har også FO støttet det historiske kompetanseløftet som nå pågår.

Men endring tar tid, og et styrket barnevern forutsetter også at ansatte får det handlingsrommet som kreves for å utøve sine arbeidsoppgaver.

Alt kan heller ikke løses internt i barnevernstjenesten. For å sikre at barn og foreldre får den hjelpen de har krav på og behov for, må alle deler av hjelpeapparatet ta sin del av ansvaret. Det er i alle fall ingen som er tjent med at vi står på hver vår kant og peker på hverandres utilstrekkelighet.

Barnevernet trenger jurister som kan bidra til kvalitetssikring og etterprøving av egne vedtak. Derfor er det viktig at alle kommuner har tilgang på juridiske miljøer med kompetanse innen barnevern. Det er avgjørende at fylkesnemnda fungerer som en uavhengig instans som etterprøver barnevernets arbeid.

Det som ofte slår oss når barnevernet diskuteres, er hvor mange problemstillinger som dras fram og skal løses på samme tid. Alle synes å ha en formening om hva som er riktig vei videre, og veldig ofte er det ett svar alene som blir foreslått som den store løsningen.

Nå har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå rettssikkerheten i norsk barnevern. Vi håper utvalget vil se pågående utviklingsprosesser og eksisterende problemstillinger i sammenheng.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.