Har folkestyret noen framtid?
Kampen mot medlemskap i EU er vunnet, men kampen for et levende folkestyre og en samfunnsutvikling i pakt med det er ikke vunnet.
I Norge, som gjerne framstår som et mønsterland når det gjelder demokrati, viser utviklingen at vi ikke kan slå oss til ro med at vi har et velfungerende, levende demokrati en gang for alle. Demokratiet må gis kår som gir muligheter for videreutvikling, ikke stagnasjon og likegyldighet.
Slik jeg ser det, er det lokale folkestyret selve ryggmargen i et levende demokrati. Det skal være engasjement, nærhet, ansvar, respekt og toleranse for ulike meninger. Det er et slikt samfunn Senterpartiet gjennom sin politikk ønsker å stimulere til, og dette var også et hovedargument mot norsk medlemskap i Den europeiske union.
Utviklingstrekk
Kampen mot medlemskap i EU er vunnet, men kampen for et levende folkestyre og en samfunnsutvikling i pakt med det er ikke vunnet. La med beskrive noen utviklingstrekk i dagens Norge:
- Synkende valgdeltakelse.
- Manglende samsvar mellom lovpålagte oppgaver og økonomi.
- Krav til effektivitet blant annet ved mer bruk av gjennomgående representasjon har ført til færre deltakere og økt arbeidspress på de som deltar.
- Viktige samfunnsinstitusjoner privatiseres og makt flyttes til markedet, slik at åpenhet rundt beslutningene blir mindre, og innsynet for folk flest reduseres.
- Sentraliseringen skyter fart.
- Sterkere administrativ ledelse i kommunene med utstrakt bruk av delegasjon flytter avgjørelser fra forlkevalgte til byråkrater.
- Rettighetslover i forhold til knappe velferdsgoder kan bety at avgjørelser tas i rettsalene i stedet for av folkevalgte organer.
- EØS-avtalen flytter avgjørelser om EUs rettsakter skal gjelde i Norge til EØS-komiteen, som består av embetsmenn. De står ikke til ansvar for sine handlinger overfor folk i valg.
Sps ideologi og prinsipper
Det er lettere å beskrive virkeligheten enn å foreslå tiltak som kan snu utviklingen i en mer positiv retning. Det er skrevet en del rapporter og gjort utredninger omkring de utfordringer folkestyret står overfor, blant annet at tilliten til lokalpolitikerne er størst i mindre kommuner, og den har tydelig sammenheng med servicenivået på de kommunale tjenestene, både kvalitet og tilgjengelighet. Dette er resultater som passer som hånd i hanske med Sps ideologi og prinsipper for folkestyre:
- Makt skal spres, ikke samles på få hender.
- Lover og viktige avgjørelser skal vedtas av folkevalgte som står til ansvar i valg.
- Møter i folkevalgte organer skal være åpne og stemmegivningen offentlig.
- Folk skal ha innsyn i sakene som blir behandlet, og pressen skal være fri, allsidig og uavhengig.
- Enhetene bør ikke være for store. Omgivelsene må være såpass oversiktlige at det oppleves meningsfullt å engasjere seg.
- Legmannsskjønn, sunn fornuft og generalistkompetanse framfor embetsmannsstyre, spesialister og byråkrati.
Tiltak og ordninger
Hvilke konkrete tiltak kan være aktuelle for å få en samfunnsutvikling som stimulerer og videreutvikler det lokale folkestyret? Jeg tror ikke det finnes enkle grep, men det vil være lurt å prøve ut forskjellige tiltak og ordninger. Her er noen forslag:
1. Større åpenhet i forvaltningen, slik at innbyggerne kan være best mulig informert.
2. Brukermedvirkning, det vil si at innbyggerne trekkes med i høringen, kommer med innspill og gir råd, for eksempel «Barnas eller Ungdommens kommunestyre».
3. Mer bruk av rådgivende folkeavstemminger i saker kommunestyret eller for eksempel 5 prosent av velgerne i en kommune ønsker folkeavstemming om.
4. Siden innbyggerne i kommuner med mellom 5.000 og 10.000 innbyggere er mesttilfreds med tjenestene og de folkevalgte, samtidig som dette også er kommuner som driver rasjonelt, bør en vurdere å fremelske denne type kommuner.
5. Vurdere å innføre direkte initiativrett ved at for eksempel 5 prosent av borgerne underskriver på ei liste for en bestemt sak og så ber kommunestyret å behandle saken.
6. Bedre praktisk og økonomisk tilrettelegging. For mye papir, ofte og lange møter skremmer en del folk fra å delta. Mangel på økonomisk kompensasjon kan også være en hindring.
Avslutningsvis: Det kan ikke være riktig at kommunene bare blir statens forlengede arm, med svært lite spillerom til egne initiativ og behov. Er det et mål å ha et levende folkestyre, må vi stimulere de lokale nivåene, ikke overstyre. Her har vi alle en jobb å gjøre. Etter min mening er det viktig å gjøre noe raskt, før likegyldighet og selvgodhet får overtaket.
Er det et mål å ha et levende folkestyre, må vi stimulere de lokale nivåene, ikke overstyre