Svarteper-spill om KO
Kommunal Opplæring (KO) er nedlagt. Også det siste forsøket på å få liv i organisasjonen viste seg å bli mislykket. Hvorfor gikk det galt, og hvem har egentlig skylden for at KO er historie?
I mer enn 25 år har KO arbeidet med kunnskapsformidling i kommuneforvaltningen. Alle ansatte i kommunene, fylkeskommunene og deres organisasjoner, bortsett fra Oslo kommune og lærerne, har vært medlemmer i KO. Avtalen var fastsatt i Hovedavtalen.
Eierne, som er KS, LO-Kommune, YS-Kommune og AF-Kommune, har stort sett vært fornøyd med KO. Men opplæringsorganisasjonen har også måttet tåle kritikk, blant annet for å bruke for mye penger til administrasjon. Årsaken til nedleggelsen skyldes imidlertid noe helt annet: Svarteper-spill, som utviklet seg til en såpeopera.
Da KO-avtalen skulle reforhandles i november i fjor, var det i utgangspunktet ingen ting som skulle tyde på brudd mellom partene. LO-Kommune gikk imidlertid knallhardt ut i forhandlingene, og krevde en kontingentøkning på 40 prosent (30 millioner kroner). Det ble avvist.
Selv ikke etter at LO-Kommune frafalt kravet om kontingentøkning, kom partene til enighet. Denne gang var det avtalens lengde man var uenige om. Fremdeles sto LO-Kommune alene mot de øvrige eierne.
På dette tidspunktet kunne partene konsentrert seg om å redde KO ved å bite i det sure eplet, men ingen ville endre holdning. I stedet satset LO-Kommune og KS på høyt spill om svarteper. Spørsmålet er om noen av eierne i det hele tatt ønsket å videreføre KO i sin nåværende form.
5. desember offentliggjorde KS en pressemelding hvor skylden for bruddet ble plassert i LO. Dagen etter svarte LO-Kommune i en pressemelding at KS på forhånd hadde bestemt seg for å legge ned samarbeidet. KS fulgte opp med en ny pressemelding hvor de nærmest beskyldte LO-Kommune for å lyve.
I denne perioden haglet beskyldningene mot hverandre, derfor lot ingen seg friste til å vifte med det hvite flagget. Kommunalministeren og Riksmeklingsmannen kunne reddet situasjonen da de meget overraskende engasjerte seg i saken på nyåret. Men AF-Kommune forbløffet alle da de nektet å blåse liv i organisasjonen igjen.
Man skal være forsiktig med å være bastant i denne farselignende nedleggelsen. For selv om det ikke er tvil om at eierne av personalmessige hensyn beklager nedleggelsen, er det sannsynlig at AFs beinkrok kom beleilig på både KS og LO-Kommune.
Allerede 12. desember vedtok nemlig landsstyret i LO-Kommune å opprette eget opplærings- og utviklingsfond. I en pressemelding het det: «Den nye ordningen vil gi et like godt tilbud til NKFs medlemmer… I tillegg vil det gi muligheter for økt innsats i omstillingsarbeidet».
Det var nettopp omstillingsarbeidet i Kommune-Norge LO-Kommune ville bruke kontingentøkningen til.
I KS har det lenge ulmet omkring KO, noe høringsuttalelsene til Ramstad-utvalgets innstilling dokumenterte. Selv om KS-medlemmer over det ganske land rister på hodet over hvordan KO nedlegges, har de samtidig vært svært fornøyd med at organisasjonen nå blir borte. Det er et faktum ingen kan snakke seg bort fra.
Nedleggelsen inneholder imidlertid flere momenter det er verdt å stusse over. Kommunalministeren samlet partene på sitt kontor «for å bli orientert om saken», som det så fint heter. Samtidig oppfordret han dem til «å snakke sammen», deretter kontaktet statsråden Riksmeklingsmannen.
Reidar Webster gikk inn i den privatrettslige avtalen, og som privatperson la han fram et forslag til løsning. Løsningsforslaget ligner mistenkelig på det partene avviste før jul, men nå var både LO-Kommune og KS tilbøyelig til å si ja. I stedet for å ære statsministerens etter- og videreutdanningsreform, ble imidlertid to av arbeiderbevegelsens frontfigurer sittende å krangle om svarteper.
SITAT: «For selv om det ikke er tvil om at eierne av personalmessige hensyn beklager nedleggelsen, er det sannsynlig at AF-Kommunes beinkrok kom beleilig på både KS og LO-Kommune»