Viktig lovfesting av familievernet
Familievernet kan ikke gjøres til en salderingspost på allerede sprengte fylkeskommunale budsjetter, skriver Solveig Sollie.
Det er gledelig at regjeringen nå foreslår en lovfesting av familievernet. Men jeg frykter at familievernkontorene kan svekkes dersom regjeringens forslag om å legge familievernet inn under helsetjenesten i fylkeskommunen blir vedtatt.
Det er en viktig lov som nå er til behandling i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité. En egen lov om familievernet vil styrke denne viktige tjenesten.
Regjeringen hevder at tilbudet innen familievernet er tilstrekkelig utbygd, men de lange køene viser at dette ikke er riktig. Forslaget fra regjeringen om å legge familievernet inn under helsetjenesten i fylkeskommunen gir uttrykk for en defensiv holdning.
Staten kan ikke fraskrive seg det økonomiske og administrative ansvaret for kontorene. Fordi tjenesten innen familievern er en så spesiell tjeneste, bør denne fortsatt være statlig. Det vil sikre et mer helhetlig tilbud over hele landet ved at de statlige øremerkede overføringene beholdes. Selv om regjeringens planer er at øremerkede tilskudd skal gis til kontorene, gir dette bare sikkerhet for de første årene, fordi øremerkede tilskudd som oftest går over i rammetilskudd etter en tid. Da må kontorene kjempe om tilskudd på lik linje med alle andre gode formål i fylkeskommunen. Familievernkontorets stilling må sikres, og kan ikke avgjøres av den enkelte fylkeskommunes økonomi. Kampen om midlene kan bli så tøff for familievernkontorene at jeg er redd disse går en usikker fremtid i møte.
Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap og sosialt liv. Stadig flere familier får problemer som de trenger hjelp til å løse, noe også den store pågangen på denne tjenesten gjenspeiler. Blir familievernkontorene svekket, trues også et viktig forebyggende arbeid. I en tid som mer enn noensinne preges av oppløsning, må vi innse betydningen av trygge rammer. Styrkingen av familien er det beste forebyggende tiltak.
Familievernkontorene er de eneste som har familien som sitt hovedarbeidsfelt. Derfor er det også spesielt viktig at disse får fortsette med det arbeidet de har ansvar for. Familievernet kan ikke gjøres til en salderingspost på allerede sprengte fylkeskommunale budsjetter. Jeg håper Stortinget innser sitt ansvar for familievernet.
Regjeringen hevder at tilbudet innen familievernet er tilstrekkelig utbygd, men de lange køene viser at dette ikke er riktig