Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Replikk til Lindesnes om Rattsø II

I et temmelig agressivt intervju i siste nummer av Kommunal Rapport gir rådmannen i Lindesnes selv ett av de beste argumenter for forslaget om skatteomlegging i Rattsø II, når han forteller at selskapsskatten fra Nycomed var 38 millioner kroner i 1994 og 24 millioner i 1995. Det er en nedgang på ett år som er nesten dobbelt så stor som det Lindesnes kommune taper på Rattsø totalt (ifølge tall fra samme avis).


Lite forutsigbarhet er nettopp ett av argumentene Rattsø bruker for at selskapsskatt skal bli en rein statsskatt. Inntektsskatten fra personer er atskillig mer forutsigbar.


Eksisterende ordning hvor store selskaper skatter i den kommune hvor hovedkontoret ligger, og ikke der verdiskapningen skjer, er i alle fall ikke rettferdig - og bidrar til at mange distriktskommuner urettmessig har fått på seg et negativt stempel av å være «overføringsavhengig».


Hundre prosent rettferdighet er det ikke lett å få til, heller ikke hvis løsninga skulle vært å fordele selskapsskatten. Det hadde i tillegg krevd arbeidskrevende endringer i regnskapsoppleggene. Derfor skal vi denne gang kreditere Rattsø for et nærmest genialt handgrep når man foreslår å sende all selskapsskatt inn i den store «felleskassa».


47 kommuner taper på Rattsø II. Atskillig flere taper på Rattsø I. Fra Kommune-Norge bør vi nå bruke energien til å støtte KS-leder Halvdan Skards arbeid for at Stortinget skal sikre at ingen kommuner blir Rattsø-tapere.


Det bør være den høyest prioriterte oppgaven fremover - i arbeidet for å øke ressurstilgangen til kommunesektoren.


Skrevet av: Leif A. Viken