Rattsø på studietur i europeiske kommunekasser
Rattsøutvalget vil gå inn i historien som et redskap for Regjeringen og Høyre, som ønsker å forandre Norge fort og mye, skriver Morten Lund.
Rattsøutvalget har studert innholdet. Bare i norske kommunekasser har de funnet penger som stammer fra selskapsskatt. Derfor kaller Jørn Rattsø selskapsskatt for et fremmedelement i kommunenes inntekter. Og han påstår det ikke er negativt verken for næringslivet eller kommunene om all selskapsskatt går til staten og at kommunene må nøye seg med personskatt.
Kommunene skal nå få uttale seg om Rattsøs forslag. Ønsker de et system som gir økt konkurranse om pendlerne og mindre kommunal interesse for hvor bedriftene ligger og hvordan deres økonomi utvikler seg? Og hvordan vil disse endringer virke for kommuner der folketallet går nedover og der lønnsinntektene er lave? Og hva med de kommuner der viktig verdiskaping er basert på rike naturressurser? Vil avhengigheten av staten øke når ett vedtak om en skatteøre blir så avgjørende?
Personlig mener jeg det er rett at deler av selskapsskatten fortsatt går til kommunene, og at det bør stimuleres til at lokalt folkevalgte bryr seg enda mer om næringsutvikling og næringslivets rammevilkår. Senterpartiet ønsker en fordeling av skatt fra bedrifter i konsern som best mulig samsvarer med verdiskapingen i den enkelte bedrift. Det blir spennende å se kommunenes reaksjoner.
Store inntektstap
Enten resultatet blir slik Rattsø foreslår eller en endret fordeling av konsernskatten, vil noen kommuner få store inntektstap i forhold til de beløp som Rattsø for ett år tilbake påsto var det eneste som kunne forsvares som faglig og rettferdig. Oslo vil med Rattsøs forslag få et tap på 6-700 millioner kroner. Hvis dette tapet skal dekkes ved fordeling på alle landets kommuner, vil dette utgjøre omlag 140 kroner per innbygger. De aller fleste kommuner vil derved komme ut med tap i denne omgang.
Dette ene eksempel støtter Senterpartiets syn på at Rattsø I og II burde vært behandlet som én innstilling. Da kunne vi unngått fjorårets hastebehandling, der de som saken angikk mest ikke fikk uttale seg. En slik behandling kan bare føre til at diskusjonen fortsetter, og at systemet smuldrer opp. Allerede ved budsjettbehandlingen før jul ble over 5 milliarder i ekstra inntekter til kommunesektoren fordelt etter helt andre prinsipper enn de Stortings-flertallet fra Ap, H og Frp vedtok et halvt år tidligere. Arbeiderpartiet var de første som angret seg!
Bremse mot sentralisering
Rattsøutvalget vil gå inn i historien som et redskap for Regjeringen og Høyre, som ønsker å forandre Norge fort og mye. Kommune-Norge er en kraftig bremse mot den planlagte sentralisering av folk, makt, kunnskap og kapital. Regjeringen vil derfor ha bedre styring og kontroll med kommunene. Rattsø foreslo et system for å fordele den kommunale fattigdommen til mange flere. Kommuner med dårlig råd vil være lydigere og løpe raskere etter små statlige gulrøtter, enten de skal bidra til kommunesammenslåinger, børsnoterte kraftselskaper eller omfattende privatisering av basistjenester. Senterpartiet ville ha en utredning om hvilke kommuner som hadde for lite penger til å gi et godt nok tjenestetilbud, og hvor mye ekstra disse måtte ha. De tall ville ikke Ap og H ha.
Siste budsjettbehandling var et solid tilbakeslag for gjennomføringen av Regjeringens planer. Men trolig var dette et utslag av at det snart er et valg. Valget til høsten handler om å velge mellom Aps stø kurs og Senterpartiets NY KURS FOR NORGE, der god nok økonomi til de viktige velferdsordningene står sentralt.
Personlig mener jeg det er rett at deler av selskapsskatten fortsatt går til kommunene