- Staten tar regningen!
Regjeringen lanserer en reform, og lover statlig fullkompensasjon. Tiden går og krangelen er igang. Hva må til for å gjennomføre reformen? Hva er kommunale «unnlatelsessynder», som kommunene forsøker å få inn i reformen?
Regjeringen regner på strengest mulig måte, også i grunnskole-reformen. Alle vet at seksåringer trenger mer uteareal, samt andre og flere lekeapparater. Ingenting dekkes. Den nye læreplanen krever bruk av data i alle fag. Kommunene får ikke en krone til innkjøp av datautstyr.
Derfor er undersøkelsen om grunnskole-reformen, som Kommunal Rapport bringer i dag, viktig. Selv om Stortinget og regjeringen vet hva som er holdt utenfor reformen, er det viktig å vite hvilke utgifter kommunene faktisk har hatt.
Viktig for Stortinget, fordi politikerne må se bak regjeringsparolene. De må avdekke, påvirke og følge opp løftene som er gitt.
Viktig for KS, fordi det beviser at «statlig fullkompensasjon» ikke betyr at staten tar regningen.
Viktig for kommunene, fordi de må ta støyten overfor brukerne av velferdstilbudene. Når folk ikke får det de tror de er blitt lovt, blir det bråk. Det er ikke alltid kommunenes skyld.
Når Østfold-kommunene dokumenterer et sprik mellom utgifter og statlig kompensasjon på 76 millioner kroner, avdekker det et klart problem. Kommunene tapper andre budsjetter for å dekke opp. Andre grupper i befolkningen rammes dermed av vedtaket om 10-årig grunnskole. Andre kommuner gjennomfører reformen med lavere standard enn myndighetene har forutsatt. Pengemangelen rammer dermed de samme barna som nå skulle få et bedre skoletilbud.
Dersom stortingspolitikerne var tøffe nok, hadde de presset regjeringen til å gjøre det den i utgangspunktet lovet: La staten ta regningen.