De plagsomme innbyggerne
KOMMENTAR
Oppslutningen om lokalvalgene er synkende. Lokalpolitikerne har i en årrekke klaget over folks manglende engasjement. Ingen vil være partimedlem lenger. De som er medlemmer kommer ikke på møtene, de heller. Partimøtene blir varmestue for dem som ikke har noe bedre å foreta seg en tirsdagskveld. Og listene maser de om. Ingen vil stå på listene til høstens kommunevalg.
Norske kommunestyremøter er en traust opplevelse for dem med god tålmodighet. Kommunal Rapports utsendte medarbeider har god plass på tilhørerbenken på kommunestyremøtene rundt om i det ganske land. Det er kanskje ikke så underlig, dersom innbyggerne består av uengasjerte, navlebeskuende individer som bare kommer dersom søppelfyllingen eller motorveien skal legges i deres hage.
Men hva skjer der folk bryr seg? I Bergen hadde foreldre som var imot å betale høyere barnehagesatser nylig benket seg på tilhørergalleriet med sine barn. Der fikk de ikke sitte særlig lenge. Årsaken var at de klappet da de hørte et innlegg de likte og buet da ordføreren sa at dette ikke var tillatt. Galleriet ble ryddet og politiet ble tilkalt i tumultene.
Ordfører Ingmar Ljones har sikkert reglementet på sin side når han sier at det ikke skal ytres mishags- eller bifallsytringer fra tilskuerbenken. Som møteleder har han plikt til å skape arbeidsro. For å være helt sikker i sin sak holdt han rådslagning med de andre gruppelederne.
Det er ingen som ønsker taiwanske tilstander i norske bystyrer. Der er det som kjent daglige slåsskamper mellom representantene i parlamentet. Men var det virkelig nødvendig å kaste småbarnsforeldrene ut? For mange av dem var dette første møte med de representantene de valgte for fire år siden. Kan politikerne virkelig forvente at folk som ikke til vanlig besøker deres møter kjenner spillereglene? Burde de ikke heller være glade for at noen virkelig møter opp og viser interesse for det de holder på med?
Det må kunne gå an å etterlyse litt større takhøyde og litt mindre prinsipprytteri blant gallerirydderne. Hva slags skole i demokrati er det når femåringer blir kastet ut og truet med politi på et bystyremøte?
Ordfører Ljones bruker karakteristikker som «manglende respekt for et folkevalgt organ» når han omtaler episoden i Bergens Tidende. Det er kanskje ikke så rart at folk blir skeptiske til hva lokalpolitikerne holder på med, når de ikke engang slipper inn på møtene. Nettopp åpenheten er en av bærebjelkene i lokaldemokratiet, men politikerne later ofte til å glemme dette.
I Oslo er de ikke uvant med å måtte rydde tilhørergalleriet i bystyret. Mange ganger har det sikkert være nødvendig. Bare en drøy uke etter bystyremøtet i Bergen ble Norsk Presseforbunds representant kastet på gangen i finanskomiteens møte. Oslo kommune har et internt reglement der det heter at komitémøtene skal være lukket for publikum. At det er lovstridig, er politikerne allerede gjort kjent med.
Mange lokalpolitikere mener sikkert at beslutningene blir bedre når diskusjonene kan foregå uten støy fra dem som har valgt dem. De ser på kommunen som et konsern der de er bedriftens styre. Og i det private næringsliv er ikke styremøtene åpne. Den viktigste forskjellen mellom privat og kommunal sektor er at det faktisk er velgernes penger styremedlemmene disponerer i sin posisjon som lokal folkevalgt.
Offentlig debatt regnes som et gode i vårt folkestyre. Å kneble debatten ved å lukke møtene bidrar bare til å mistenkeliggjøre kommunen og til sjuende og sist politikerne. Vi får bare håpe at småbarnsforeldrene og femåringene fra bystyremøtet ikke har mistet tilliten til de styrende politikerne i Bergen en gang for alle.