Vil ha hjelp av Strotinget til å løse vekstproblemene

Ordfører Sevland tror ikke lokalpolitikerne kan løse problemene uten statens hjelp.

- Noe må gjøres med kommunestrukturen. Jo mer tanken om å dele fylket i fire regionkommuner modnes, jo nærmere kommer vi løsningen, sier Sevland.

De fire regionene som peker seg ut er Nord-Jæren, Dalane, Ryfylke og Haugaland.

Historien gjentar seg i Stavanger. På 70-tallet nektet miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og landbruksminister Torstein Treholt politikerne å ekspropriere store mengder landbruksjord. Nå frykter politikerne at staten vil reagere på samme måte. For problemstillingen er den samme i dag. Nå har imidlertid kommunen tråkket mer varsomt i matjorda; arealplanen er utarbeidet «i god dialog med Fylkesmannen i Rogaland», som kommunens utbyggingsdirektør Halvor S. Karlsen sier.

- Vi håper denne dialogen gir resultater, og at vi dermed unngår de store konfliktene, fortsetter han.

Karlsen tenker naturligvis på de sterke jordbruksinteressene i regionen, som bare kan vinne fram ved statens hjelp. For lokalpolitisk er det bredt flertall for fortsatt vekst. Arealplanen foreslår en vekst på 1 prosent i året fram til 2009. Det betyr at mer jordbruksarealer må brukes til utbyggingsformål.

Regionens dynamo
Ingen tar direkte til orde for at Stavanger bør slås sammen med Sandnes. Innbyggerne i Sandnes mener det vil være verre enn svartedauden. I nabolaget er det bare Sandnes som har ledige arealer som virkelig monner. I stedet snakkes det om en regionkommune som smelter i hop Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes.
- Vårt hovedproblem er knapphet på arealer både til næring, bolig og grøntområder. Samtidig vil vi ikke se ut som Hong Kong. Vi skal ivareta tradisjonen med mange lave hus, sier ordføreren.
- Stavanger er regionens dynamo. Derfor må vi fortsette å vokse for at det ikke skal gå utover landsdelen. En del jordbruksområder vil bli omregulert til næring og bolig, et stort politisk flertall ønsker det. Samtidig er vi bevisste på å vokse forsiktig, sier ordføreren.

Fordelingsnøkkel
Når vi antyder overfor politikerne at interkommunalt samarbeid kan være løsningen, smiler de forsiktig. Riktignok finnes eksemplene der, åtte kommuner har gått sammen om å løse vann-, avløps- og renovasjonsproblemene. I forbindelse med bolig- og næringsutbygging har man imidlertid måttet melde pass.
- Jæren Utbyggingsselskap forsøkte seg, men man ble ikke enige om en inntektsmessig fordelingsnøkkel. Hvor i Norge har man egentlig klart det, spør lederen i hovedutvalget for byutvikling, Karl Jan Søyland (Ap), oppgitt.
Stavanger har nær 60 prosent av alle arbeidsplassene på Nord-Jæren. Nord-Jæren er med hensyn til størrelse og aktivitet sammenlignbart med både Bergen og Trondheim. I området bor det vel 225.000 mennesker.
- Kommunen er veldig liten i utstrekning, med et samlet areal på 70 kvadratkilometer. Innenfor kommunegrensen er det lite friluftsarealer, men i nabokommunene er det et fantastisk tilbud. Beboerne i området tenker imidlertid ikke på disse grensene, sier utbyggingsdirektør Halvor S.Karlsen.
Hans hovedpoeng er at kommunen kan dekke sitt arealbehov fram til 2009, men hva skjer da?

Etterpåklokskap
Etterpåklokskapens klare lys fremkaller imidlertid løsninger. I 1965, da flere kommuner ble slått sammen, kunne Stavanger sikret seg større landområder for å bli storbykommune. Hvis det hadde skjedd, ville ikke kommunen hatt dagens arealproblemer.
- For å forstå fremtiden, må man se på historien. 30 år etter er det ingen som har noe å utsette på kommunesammenslåingene. Derfor vil jeg ikke avvise sammenslåinger som en mulighet i dag, sier ordføreren.
Som en kuriositet nevner Sevland at Houston, Stavangers vennskapsby i Texas, kan utvide bygrensene etter behov. Han kunne kanskje tenkt seg det samme, men sier selvfølgelig at det ikke er måten å løse problemer på i Norge.

Skrevet av: Kommunal Rapport