Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Tar "storefri" i fire måneder

Finn Christenssen tar «storefri» foran PC’en hjemme. Han er én av rektorene i Stavanger som har fått fire måneders permisjon til studier og hvile.

Rektor Finn Christenssen ved Kristianslyst skole i Stavanger har studiepermisjon. Han bruker tiden til å gjennomgå et dataprogram. Men han skal også slappe av litt på hytta. Foto: Tone Holmquist

STAVANGER



– Jeg skal gjennomgå ett nytt dataprogram som heter IST skole og prøve det ut, så vi kan bruke det effektivt på vår skole. Men jeg skal også være telefonstøtte for andre skoler som skal installere det samme programmet, forteller Christenssen.


Han har tatt sin permisjon på to sider av sommerferien og får fri fra 15. mai til 15. oktober. Dette er den første pausen han tar siden han begynte i skolen i 1963. Det var så vidt han rakk det, for om ett år går han over i pensjonistenes rekker.


– Jeg tror slike gulrøtter er viktige for å få folk til å bli rektorer. Mulighet for faglig utvikling betyr mye. Det gjør også permisjoner som dette, hvor man får en velfortjent pust i bakken. Det er en klapp på skuldra for lang og tro tjeneste, mener Christenssen.



Tiltak for rekruttering

Etter at bare 14 søkte på 11 rektorstillinger i fjor, skjønte skoleetaten i Stavanger at noe måtte gjøres. Det må bli mer attraktivt å være rektor. Etaten la opp et lite program. Alle som har jobbet som rektor i mer enn fem år, kan få fire måneders lønnet permisjon. Permisjonen skal brukes til et lite studieprosjekt, men rektorene kan også slappe av og reise litt hvis de vil.


Det er også avholdt et skolelederkurs som gir ti vekttall. Utdanningen har foregått i arbeidstiden, og i tillegg til rektorer og inspektører har rundt 50 lærere deltatt. På den måten legger man grunnlaget for å rekruttere nye skoleledere.


I år var det én ledig rektorstilling i kommunen, og den fikk fem søkere. Så kanskje har tiltaket hjulpet allerede.


– Tidligere fikk man mellom ti og 15 søkere til rektorstillinger, opplyser utdanningsdirektør Sigmund Sunnanå.


Nå er søkermassen nede i to–tre pr jobb. Sunnanå mener rektorene må få bedre lønn, mer arbeidshjelp og færre nye oppgaver.



En endret jobb

Rektor Christenssen er ikke spesielt bekymret for rekrutteringen til sin egen skole, Kristinslyst, når han en dag går av. Men generelt tror han lønn er viktig. Selv er han i lønnstrinn 51 og tjener 331.900 kroner i året.


– Lønn betyr ikke alt, men 50.000 kroner til kunne vi godt ha fått, mener Christenssen.


– Jeg har tross alt ansvar for rundt 40 kolleger og 315 elever. Jobben er ikke den samme som da jeg begynte i 1985. Vi har fått mye større økonomisk ansvar som selvstendig driftsenhet. Dessuten har vi fått en langt mer aktiv gruppe foreldre å forholde oss til, sier han.


Christenssen er ikke av dem som klager på økonomien.


– Jeg synes vi klarer oss bra. Men vi bruker veldig mye tid på økonomistyringen, sier han.


På spørsmål om hvem som bør bli rektorer i framtiden, mener pedagogen at det slett ikke bør være hans kolleger.


– Jeg tror skoler bør organiseres annerledes i framtiden. Man bør ha en pedagogisk og en merkantil avdeling. Hvem som skal være den øverste lederen, kan diskuteres. Men ut fra filosofien om at det er pengene som styrer skolen, kan godt en økonom være rektor, mener han.