Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Taperen som vinner mot kommunene

– Det handler ikke om å legge skylda på noen, men å plassere et ansvar, sier Ola Ødegaard, generalsekretær i Landsforeningen rettferd for taperne.

Har du ikke møtt han ennå, kan det godt være du vil gjøre det snart. Ola Ødegaard fra Landsforeningen rettferd for taperne reiser landet rundt for å få kommuner til å ta ansvar for den urett som er gjort mot samfunnets svakeste. Foto: Arnt Sneve

Stadig flere kommuner gir erstatning til mennesker de har vært med på å gjøre til tapere.


– Vi pleier å gjøre det sånn at jeg og taperen møter kommunens ledelse for å prøve å komme til enighet. Ofte er saken strafferettslig foreldet, men for oss er det viktig å få kommuneledelsen til å innrømme at det har vært gjort urett. Mange ordførere og rådmenn beklager det som har skjedd overfor taperen, og det betyr en veldig sterk moralsk oppreisning for den som har hatt det vanskelig, sier Ødegaard.


Landsforeningen rettferd for taperne ble stiftet i 1993 og Ødegaard har hele tiden vært primus motor. Han har selv hatt en svært vanskelig barndom preget av fyll og fattigdom i hjemmet, og senere syv år på Ekne spesialskole for evneveike, tidligere Falstad fangeleir. Etter 30 år som journalist startet han foreningen som kaller seg en sosialpolitisk interesseorganisasjon for tapere og alle som føler seg satt utenfor velferdsstatens ordninger.


Stort sett er det billighetserstatning fra staten som blir gitt til dem som vinner frem, men kommunene har også måttet betale for feil som ble begått for 20 til 30 år tilbake i tiden. Fra 10.000 kroner til 100.000 kroner har norske kommuner betalt til mennesker som ikke har fått den behandlingen de har krav på.



Levere papirer

Ødegaard har vært i kontakt med over 200 kommuner. Noen har vært svært vanskelige, andre svært forståelsesfulle og imøtekommende. Når foreningen tar en sak for et medlem, får de fullmakt til å kreve dokumenter utlevert. Mange steder er det ikke noe problem. Andre steder er det helt umulig.


– I en kommune på Vestlandet fikk vi ikke utlevert dokumentene til en klient selv om vi hadde fylkesmannens avgjørelse på det. De sa vi måtte ha en advokat som kunne krevde dokumentene. Det fikk vi, og selv advokaten fikk bare utlevert seks av 200 sider. Mange føler at de møter veggen i den kommunale forvaltningen, og det er derfor de kommer til oss, sier Ødegaard.



Hovedkontor Nordre Land

Landsforeningen holder til i Nordre Land hvor kommunen har gitt dem et kontor i rådhuset. Når foreningen nå utvider med flere ansatte har kommunen gitt dem egne egnede lokaler.


– Gjennom landsforeningens arbeid har jeg fått god innsikt i det kommunale system, og jeg er ikke på noen måter blitt en motstander av offentlig forvaltning, sier Ødegaard.


– Jeg var for eksempel veldig skeptisk barnevernet, men har totalt endret holdning. Jeg tror nok kanskje at barnevernet enkelte ganger har begått overtramp, men det største problemet er at de ikke griper inn. Det er bedre at de bryr seg en gang for mye enn en gang for lite, mener Ødegaard. Også sosialkontorets personell har hatt fått stor respekt for. De har en vanskelig jobb. Det er ikke lett å ta imot alle disse som skal ha penger til alt mulig. Alle kan ikke få alt de ber om, og det er det selvfølgelig en del tapere som har problemer med å forstå.