Strid om kompetansereformen

Ledelse. Kommunene, Norsk Kommuneforbund og LO har vidt forskjellig syn på hvordan etter- og videreutdanningsreformen skal finansieres og hvem som skal styre den.
– Vi kan godta bransjevise eller sektorvise fond, men ikke fond på bedrifts- eller kommunenivå, sier Per Gunnar Olsen, LO. Foto: Arnt Sneve
Kommunene ønsker lokale etter- og videreutdanningsfond i hver kommune. Kommuneforbundet ønsker en organisasjon som minner om Kommunal Opplæring. LO vil ha et nasjonalt fond. Det er duket for strid om hvilken modell som skal velges.
Verken finansieringsform eller -modell er avklart. Hvor mye penger som legges inn til reformen i årets lønnsoppgjør, er et forhandlingsspørsmål. Det er duket for strid.

Vil styre selv
Kommunene, og spesielt storbyene og fylkeskommunene, er svært opptatt av at styringen må skje lokalt, tilpasset den enkelte kommunes eller virksomhets behov for kompetanse. Med lokale fond mener kommunene de kan arbeide mer planmessig og langsiktig med kompetanseheving. De avviser enhver sentralregulering av midlene, viser uttalelsene fra KS’ vinterkonferanser, der dette var ett av spørsmålene som kommunene måtte ta stilling til.
Det er flere problemer med en slik modell. For det første vil den bare favne de organiserte arbeidstakerne som er i jobb. De arbeidsledige og uorganiserte vil falle utenfor.
Et annet argument som taler for et sentraldirigert fond, er at staten trolig har lettere for å bidra med finansiering til et nasjonalt fond som i tillegg favner også de arbeidsledige og uorganiserte.

Nasjonalt fond
LO-sekretær Per Gunnar Olsen mener et sentralt fond er det beste.
– Et opplegg på bedriftsnivå kan bli for puslete. Det blir for lite penger i den enkelte virksomhet. Det vil begrense mulighetene for de ansatte i små bedrifter til å ta i bruk rettigheten til permisjon, sier han.
Olsen ser det ikke som noe problem at LO og Norsk Kommuneforbund (NKF) går inn for forskjellige modeller.
– Vi kan godta bransjevise eller sektorvise fond, slik NKF går inn for, men ikke fond på bedrifts- eller kommunenivå, slik KS ønsker, sier Olsen til Kommunal Rapport.

– En rettighet
Opplysningssekretær Finn Bærland i NKF understreker at dette er en reform for individet, for arbeidsgiver og for samfunnet. Han avviser lokale fond fordi han frykter at dette vil føre til større ulikhet mellom arbeidstakerne, og at den samfunnsmessige styringen vil bli svakere.
– Hvem som skal ta utdanningspermisjon, er opp til den enkelte arbeidstaker. Han har en rettighet han kan ta ut i samråd med arbeidsgiver. Jeg er redd for at den enkelte arbeidsgiver vil styre for mye ved lokale fond. Det hele kan lett bli vilkårlig, sier Bærland.
Han ønsker at partssammensatte organer på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå skal håndtere reformen. På fylkesnivå skal de formidle behov til utdanningsinstitusjonene og på nasjonalt nivå skal de føre en dialog med Utdanningsdepartementet om utdanningsbehov og -kapasitet.
– Ordningen skal være lik for hele landet. Kommunesektoren må kunne forvalte sine fondsmidler ut fra innsikt i sektorens behov, mener Bærland.
NKFs opplæringsmodell minner sterkt om gamle Kommunal Opplæring (KO). KO var eid av KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren fram til avviklingen 1. januar 1997.

Skrevet av: Siri Baastad

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!