Sps røde alibi

Politikk. Hun hater intrigemakeri og politisk spill, står steilt på sine politiske idealer og sam- arbeider gjerne med SV. Åse Grønlien Østmoe er blitt Sps omstridte «røde» alibi.
Åmot-ordføreren som ble landskjent etter sin innbitte kamp for å redde Rena Karton A/S, har klatret seg oppover i partihierarkiet. På helgens Sp-landsmøte er hun innstilt som første nestleder og skal forsvare forslaget til nytt kommunalpolitisk manifest. Men Åse Grønlien Østmoe kan også denne gang havne i politisk uvær.
Østmoe er generalsekretær Per Olaf Lundteigens favoritt, men mange ordførere og framtredende Sp-tillitsvalgte støtter henne ikke lenger. Tvert imot hviskes pressen i øret at dersom noen forsøker å røre ved Åslaug Hagas kandidatur til andre nestledervervet, da ryker også plassen til Østmoe. Midt oppe i dette er det verdt å minne om Sp-landsmøtet i 1997. Da sa hver fjerde landsmøterepresentant nei til Åse Grønlien Østmoe som andre nestleder, ved å stemme blankt.

Distriktenes røst
Men Østmoe har etter hvert fått en posisjon i partiet som få kan erstatte. Hun er distriktenes røst og profilerer partiets merkesaker, uavhengig av hva regjeringsmedlemmer måtte mene. For henne er privatisering av offentlige tjenester en trussel mot demokratiet og en tilnærming til et FrP-samfunn fjernt fra hennes ståsted. Offentlige velferdsgoder er og blir Sp-ordførerens svar for å sikre fellesskapets interesser, og varaordfører Vivi Nysveen (SV) deler så visst Østmoes syn.
Uredd, raus og ærlig. Slik beskrives hun av politiske venner. Men nettopp ærlighet og rett-fram tale har ledet Grønlien Østmoe ut i den ene politiske stormkastet etter den andre. Åmot-ordføreren har i sannhet fått erfare at det kan straffe seg, og har flere ganger følt det nødvendig å trekke tilbake uttalelser gjengitt i pressen. Blant annet ble det i fjor gjort et stort nummer av at hun gikk inn for å presentere en kravliste fra Sps landsstyremøte før regjeringens sluttbehandling av statsbudsjettet. I ettertid har Sp-nestlederen benektet at ordet «kravliste» ble brukt.
Tidlig i fjor gikk hun hardt ut for å få mer penger til kommunene. Ja, hun antydet til og med at regjeringen burde gå av hvis ikke kommunesektoren fikk et skikkelig løft. Men med den endrede økonomiske situasjonen etter sommerferien trøstet hun sine partifeller med at de nok ikke ville ha fått noe mer om det var en Ap-regjering.
Etter nedleggelsen av Rena Karton sa Sp-ordføreren at hun ville føle «forakt» for partier som i en slik situasjon ville stemme for å belemre Åmot med skytefelt i tillegg. Dette og et par andre utspill fikk statssekretær Per N. Hagen til å be partifeller besinne seg og la være å undergrave regjeringen.

Følelsesmenneske
Da «kartongen» klappet sammen, raste hun mot ESA og Brussel, og med det ertet hun på seg stortingsrepresentanter. Men problemene rundt hjørnesteinsbedriften viste også følelsesmennesket Østmoe.
Da de første problemene meldte seg på Rena Karton A/S, mante Sp-ordføreren til samhold. Det var da hun bladde opp Halldis Moren Vesaas sine ord: «Det heiter ikkje eg no lenger. Heretter heiter det vi». Ord som for Grønlien Østmoe betyr noe spesielt. For henne har fellesskap og samhold alltid vært utgangspunktet både privat og politisk. Hun har vokst opp i en storfamilie, og i dag lader hun batteriene best på familieeiendommen Korperud, hvor bor både foreldre, søster, mann og barn er bosatt. Her kan den tidligere lektoren slappe av med musikk, litteratur og lyrikk. Og utsikten over skog og mark er selvfølgelig best i verden.

Skrevet av: Kirsten Kopland

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.