Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Slutt på skyttergravskrigen

KS og Sosialdepartementet har bilagt striden om hvem som har skylden for krisen i eldreomsorgen. Nå vil de sammen ta et krafttak for å oppfylle eneromsgarantien.

Begge parter innrømmer at de kunne gjort mer og tatt større ansvar for å gi de eldre en verdig omsorg. Det er hovedkonklusjonen etter at Kommunal Rapport innkalte KS-direktør Per Espeli og sosialministerens politiske rådgiver Guri Ingebrigtsen til «samråd».


Etter at den andre politiske rådgiveren, Roger Solheim, i TV2 hadde plassert ansvaret klinkende klart hos kommunene, viste Ingebrigtsen større evne til selvkritikk:


- Man kan naturligvis ikke si at årsaken ene og alene er dårlig kommunal planlegging, i og med at det foreligger såpass mye god planlegging. Det er helt sikkert noen kommuner som ikke har prioritert dette området, og andre som gjerne skulle gjort det, men som ikke har fått det til oppi alle de andre oppgavene. Per Espeli: - Vi erkjenner at kommunene har et ansvar for eldreomsorgen, og at det sikkert finnes eksempler på at det er blitt for dårlig planlagt. Men å generalisere, for deretter å skyve hele problemet over på kommunesektoren, er for lettvint. - Men hvorfor er eldreomsorgen i dårlig forfatning?


Ingebrigtsen: - Det har vært vanskelig for alle å forstå at det faktisk er blitt så mange flere eldre. Vi kunne ikke løst situasjonen med å bygge kjempestore sykehjem. Vi kunne ikke løst problemene uansett, for sykehjemmene ble ikke det man trodde. - Sier du at Norge ikke kunne forberedt seg bedre, uansett?


Ingebrigtsen: - Kanskje kunne vi gjort det, vi har i hvert fall ikke fått det til. For øvrig har jeg ikke gått så mye tilbake i tid, jeg er mer opptatt av å løse dagens problemer. Espeli: - Det er et problem at vi trodde mer kunne bli løst gjennom åpen omsorg enn det vi har klart - og det er et felles ansvar. Nå må vi heller komme opp av skyttergravene og se på dette i fellesskap.


- For å gjennomføre eneromsreformen trengs det enorme summer. Samtidig har vi en grunnskolereform, vi skal ha full barnehagedekning og konsentrere oss om miljøspørsmål. Vi kan ikke prioritere alt på topp. Ingebrigtsen: - Eldrepolitikk er vårt høyest prioriterte område. Vi begynner nå å få oversikt over situasjonen og hva som trengs, noe vi ikke har hatt tidligere. Det er helt klart snakk om store tall, men ikke umulig.


- Vi ser at det er veldig store forskjeller, en del kommuner har klart det, og noen har absolutt ikke fått det til. Vi har prøvd å få klarhet i årsakene og ser at noe har med inntektsgrunnlaget å gjøre. Espeli: - Ikke ubetydelig.Ingebrigtsen: - Men det er ikke det eneste. - Noen har altså løst eldreomsorgen bra, andre dårlig. Skal departementet inn med ekstra midler til dem som har gjort det dårlig eller la dem steke i eget fett?


Ingebrigtsen: - Det siste skal vi i hvert fall ikke. Men det er alltid et dilemma: Premierer vi dem som ikke har vært flinke, føler andre det urettferdig. Dette er et allment problem i fordelingspolitikken som vi må se nærmere på. Vi har ikke bestemt hvordan det skal løses. - Er det realistisk å tro at eneromsreformen er i boks i 2001?


Espeli: - Det er opp til bevilgende myndigheter. Mer penger er utvilsomt en viktig komponent. Men jeg synes det er trist med en kommunesektor som hver gang det er snakk om noe ber om penger. Likevel kan vi ikke overse at reformen vil koste nærmere 20 milliarder kroner. Ingebrigtsen: - Mine tall er nok noe annerledes. Det viktige nå er imidlertid at vi drar i samme retning, at dette ikke blir en konflikt mellom staten og kommunesektoren. Muligens har kommunikasjonen vært for dårlig tidligere, nå må vi imidlertid få omforente tall og løse utfordringene i eldreomsorgen.


Skrevet av: Frank Sivertsen