Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Skattesjokk for Molde

Den nye boligskatten som Stortinget vedtok i forrige uke gir Molde kommune et tap på mellom 16 og 18 millioner kroner i eiendomsskatt.

Totalt henter Molde inn drøyt 23 millioner kroner i eiendomsskatt, størstedelen i form av skatt på boliger. Aldersfradrag og boligstørrelse som utgangspunkt for den nye boligskatten er direkte årsak til at Molde taper.


- Et alternativ for å kompensere for tapet er at kommunene gis frihet til å oppjustere den kommunale skattøren. For Molde betyr det at vi må få lov til å øke skattøren med 1 prosentpoeng. Da kan bortfallet i eiendomsskatt kompenseres, sier Moldes rådmann Jan Refseth til Kommunal Rapport.


Refseth er fortvilet over Stortingets vedtak og mener kommunen er satt i en håpløs situasjon.


- Jeg kan ikke legge fram en økonomiplan for kommunen som ikke erstatter tapet av eiendomsskatten. Det vil ikke kommunestyret akseptere. Blir ikke tapet erstattet, er kommunen rett og slett på dunken om tre år, sier han.


- Eksproprierte friheten
Rådmannen mener at både eiendomsskatteutvalget (Zimmerutvalget) og Rattsø II har lagt til grunn at eiendomsskatten er en viktig del av inntektsgrunnlaget for kommunene, og at eiendomsskatten skal være kommunenes frie domene.
- I stedet for å gjøre denne friheten så stor som mulig, så har finanskomiteen på Stortinget ekspropriert friheten en mørk kveld. Dette viser kommunesektorens avmakt, sier Refseth.


Uvitenhet om tapet
Boligskatten slik den nå er vedtatt vil i særlig grad ramme kommuner som henter mesteparten av eiendomsskatten fra boliger. Foreløpig har ingen oversikt over hvor stort det samlede tapet vil bli.
Enkelte har likevel regnet på konsekvensene av den nye boligskatten. Varaordføreren og oppmålingssjefen i Stavanger advarte i forkant av stortingsvedtaket om konsekvensene, og ordfører Leif J. Sevland hevder at tapet trolig vil bli på rundt 45 millioner kroner. I samme region vil Haugesund og Egersund tape store summer på omleggingen.
Også Fredrikstad vil tape millionbeløp på ny boligskatt fordi grunnlaget for eiendomsskatten snevres kraftig inn. Kommunen hentet i 1996 inn 44 millioner kroner i eiendomsskatt. Av dette var rundt 15 millioner kroner skatt på boliger.
- Ut fra dagens satser og byens potensial tilsier et grovt anslag at vi vil tape 12 millioner kroner på den nye boligskatten. I tillegg får vi tap som følge av fordelsbeskatningen ved å bo i egen bolig, sier økonomisjef Anne Skau.
Snaut halvparten av kommunene har eiendomsskatt og hentet til sammen ut 2,8 milliarder kroner i 1994.

Molde-rådmannJan Refseth sier vedtaket om ny boligskatt setter kommunen i en håpløs situasjon.
Økonomisjef Anne Skau i Fredrikstad regner med et tap på minst 12 millioner kroner på grunn av den nye boligskatten.

Skrevet av: Mikkel Friis