Karen Kaasa. Foto: Carl Martin Nordby
Karen Kaasa. Foto: Carl Martin Nordby
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Samhandlingspioneren

Kommunaldirektør Karen Kaasa i Nøtterøy har jobbet med samhandling i mange år før dette ble navnet på en reform.

Kommunaldirektør Karen Kaasa i Nøtterøy har jobbet med samhandling i mange år før dette ble navnet på en reform.

Kommunaldirektør Karen Kaasa i Nøtterøy har jobbet med samhandling i mange år før dette ble navnet på en reform.

Noen kommuner har lenge arbeidet etter de samme ideene som samhandlingsreformen er basert på. I Nøtterøy har helse- og sosialdirektør Karen Kaasa stått i spissen for dette arbeidet siden 2001.

– Hver pasient har sitt sykdomsforløp. Skal tilbudet bli best mulig, må pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten sette felles mål og følge dem opp sammen, oppsummerer Kaasa.

Administrerende direktør Nils Fredrik Wisløff i Vestre Viken Helseforetak mener Kaasa har kvalitet og samarbeid som ledetråder.

– Hun har gjennom mange år vært et forbilde, både gjennom hva hun står for og i sin framtreden. Hun kombinerer et sterkt engasjement for helse og omsorg med ledervilje og handlekraft, er hans attest.

«Fremtidens helsehus»

Nøtterøy har samarbeidet med både den somatiske og psykiatriske spesialisthelsetjenesten i Vestfold. Prosjekter har kartlagt typiske pasientforløp for hoftebrudd og slag og lagt opp behandlingstilbud.

Kaasa har vært en viktig drivkraft i Nøtterøys nye store samhandlingssatsing. Sammen med naboene Tønsberg og Tjøme, Sykehuset i Vestfold og Høgskolen i Vestfold skal de lage «Fremtidens helsehus» med til sammen 80 plasser.

– Spaden settes i jorda rett over nyttår for å bygge et nytt sykehjem som skal stå ferdig i 2013, sier Kaasa.

Innenfor helsehuset skal det utvikles flere tilbud som alle går til samhandlingsreformens kjerne om å gi kommunale tilbud før, i stedet for og etter sykehusbehandling.

– Karen tenker alltid framover. Det viser innholdet i helsehuset. I forbindelse med samhandlingsreformen har hun tatt initiativ til en ny avdeling for innovasjon, omsorgsteknologi og kompetanse, forteller rådmann Toril Eeg.

Helsehuset skal få enheter for lindrende behandling, rehabilitering og ikke minst en intermediæravdeling med sju akuttplasser.

– Dette skal bli kommunenes svar på reformens krav om et døgnåpent øyeblikkelig hjelp-tilbud, sier Kaasa.

Men allerede fra 1. januar skal disse plassene etableres midlertidig på det gamle sykehjemmet, slik at de tre kommunene kan ta imot alle pasienter sykehuset skriver ut fra dag én.

Kaasa er spent på hvordan finansieringen av reformen vil fungere, særlig kommunenes medfinansiering av en del sykehusinnleggelser. 5 milliarder kroner overføres neste år fra statens innsatsstyrte finansiering av sykehusene til kommunene.

– Det blir en spennende balansegang mellom å ha nok penger til å betale for nødvendig sykehusbehandling og å tørre å satse på tiltak lokalt. Kommunene vil nok bruke noen år før de blir dristige nok, tror Kaasa.

Bedre tilbud lokalt

Helse- og omsorgsdirektøren i Nøtterøy har fått flere nasjonale oppgaver. For tre uker siden overleverte hun som utvalgsleder en offentlig utredning om pårørendeomsorg til helse- og omsorgsministeren. Statsråden har også oppnevnt henne til «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten».

– Det er fantastisk å få lov til å sitte i et råd hvor alle er villige til å løfte blikket for å se de overordnede prioriteringene i hele helse- og omsorgssektoren. Hvis vi ikke prioriterer bevisst i en tid med så enorme muligheter, blir resultatet at kostnadskrevende og prestisjefull behandling fortrenger tilbud til kronikere og andre som trenger det like mye.

– Noen er bekymret for at samhandlingsreformen vil bety nedprioritering av sykehustilbudet til eldre. Er du?

– Det er viktig at eldre får den sykehusbehandling de skal ha. Men geriatrisk behandling er jeg sikker på at primærhelsetjenesten gir bedre. Kommunene har sterkere fokus på geriatriske pasienter enn sykehusene, som er mer opptatt av spesialistgrener. De siste ti årene har vi også sett en økende rekruttering av unge, engasjerte og dyktige leger til sykehjemmene, forteller Kaasa.

Karen Kaasa (55)

Kandidat til Årets kommuneprofil for sin mangeårige innsats for samhandling om bedre pasientbehandling i Nøtterøy, med «Fremtidens helsehus» som den nyeste og største satsingen.

Kommunaldirektør for helse og sosial i Nøtterøy kommune siden 2001.

Utdannet sykepleier, bedriftsøkonom og har master i folkehelsevitenskap fra Göteborg.

Har arbeidet som sykepleier, i Norsk Sykepleierforbund, som lærer på Høgskolen i Vestfold og som privat konsulent.

Ledet 1993–1996 prosjektet Kvalitet i kommunehelsetjenesten, og utga i 2004 boka «Kvalitet i helse- og sosialtjenesten – det er menneskene det kommer an på».