Partiene enige: Mer lønn til lærerne

Men ellers avdekket en udisiplinert debatt stort sprik i virkelighetsoppfatningene og ytterst ulike oppskrifter på hva som må til for å bedre skolen.

SV-leder Kristin Halvorsen var den som gikk lengst i både å konkretisere forslagene og tallfeste hva de vil koste. Elevtallet i hver klasse skal ned fra 30 til 25 i første omgang, hver lærer skal utstyres med bærbar PC og sikres 12 ukers etterutdanning over en fireårsperiode.

- Vi må bort med småligheten i skolen. Og det er klart det koster. Skolen lever ikke av luft og kjærlighet. Opprustningen av skolen vil kreve 10 milliarder over fire år, og ytterligere fem milliarder må til for å øke lærerlønningene. 10 milliarder er tross alt ikke mer en én kontantstøtte i året i fire år, sa Halvorsen.

Sps nestleder Åslaug Haga repliserte at intet er umulig for den som ikke skal gjøre det selv.

KrFs parlamentariske leder Einar Steensnæs ble presset på Voksenåsen-erklæringens løfte om redusert elevtall og måtte innrømme at det var «et stykke igjen å gå» på det punktet. Programleder Terje Svabø la ham nærmest i munnen et løfte om at dette skal innfris i løpet av de to årene som er igjen av stortingsperioden.

Spørsmålet om karakterer i skolen delte panelet etter kjente linjer: Frp og Høyre ville beholde dem, mens sentrumspartiene, Ap og SV i hvert fall ikke ville ha mer enn i dag, snarere mindre.

Ellers ble det mye terping på begreper som likeverd kontra likhet, der det første ble utlagt som KrFs oppskrift på mangfold, mens Ap ble beskyldt for å skape A4-elever med sitt forsvar av likhetsskolen. Denne sosialdemokratiske tendens til å putte alle inn i samme boks, som Steensnæs uttrykte det.

Høyre-leder Jan Petersen mente at kjernen i en bedre skole er å få gode nok lærere og advarte mot en rekrutteringssvikt til læreryrket.

Hvem som var for eller imot privatskoler ble aldri noe stort tema under folkemøtet, som utallige ganger ble avbrutt av de respektive partier heiagjenger. Tidvis var det så mye skrik og skrål at det nesten ikke var mulig å høre spørsmål og svar. Dessuten viste debattantene selv svært lite av den disiplinen flere av dem etterlyste i klasserommene.

Halvorsen påpekte at det mangfoldet som ofte utfolder seg i private skoler, må bringes inn i den offentlige skolen, en uttalelse som gledet Steensnæs. Helt til han noen minutter senere fikk høre av den samme Halvorsen at regjeringen ikke på noe område har brutt så mange løfter som på skolesektoren.

- Unge er som folk flest, de er forskjellige. Vi må ha plass til elever som kan bruke andre ferdigheter enn øyne og ører. Det er det som skaper mangfold. Ikke disse prøvene og karakterene dine, sa hun henvendt til Petersen.

Steensnæs beskyldte Ap for å ha bygd opp en altfor detalj- og regelstyrt skole, med det resultat at lærerne er frustrerte og har mistet gleden ved yrket. Vi må rydde kateteret, sa KrFs parlamentariske leder.

Frp ble stående alene i debatten på punkt etter punkt, og flere hevdet at partiet drømte seg tilbake til 50-tallets skolesituasjon, der læreren sitter på kateteret og elvene som disiplinerte lys på pultene, skremt av trusselen om utvisning.