På lederplass i andre aviser
Bergens Tidende
Anne Enger Lahnstein har full kontroll over Sp. Ho blir sett på som sjølve kronjuvelen i eit parti som har slite med å fornya seg, og som endeleg har klart det. For eit parti som ikkje lenger vil vera bondeparti, er det greitt å ha ein leiar som er kvinne og bur i Oslo. Men det er ikkje sikkert ho blir statsminister.
Tønsbergs Blad
Selv om Sp-landsmøtet viser evne til samling og konsolidering hva politiske enkeltsaker angår, er nestlederproblemene en indikasjon på at det stadig ulmer bak selvstendighetslinjen og den fundamentalistiske troen på et regjeringsalternativ som utelukker Høyre.
Nationen
Nå er spørsmålet om Ap og H vil sitte rolig å se på at enigheten mellom Sp, KrF og V får gro fram. Mest trolig er det vel at de fra hver sin kant vil latterliggjøre det hele, samtidig som de legger ut åter i form av samarbeidsinvitter.
Arbeiderbladet
Både KrF og V må innrette seg etter at Sp er størst og ønsker mest innflytelse på politikken i sentrum. Det er langt viktigere for Lahnstein enn at Bondevik foretrekkes som opposisjonens statsministerkandidat. Det vil først og fremst bli Høyre-leder Jan Petersens hodepine i det neste halve året.
Sunnmørsposten
Dette landsmøte i Sp har ikke gjort eit sentrumsalternativ meir sansynleg. Landsmøtet har først og fremst vore ein blankpussing av Sps sjølvstendige kurs.
Demokraten
Anne Enger Lahnstein sa på landsmøtet at det er slutt på at Sp må velge mellom H og Ap. Nå er det H som må velge mellom en sentrumsregjering og Ap. Og kanskje har hun rett, men bare kanskje. For Sp-Anne tar ikke inn over seg hele den virkelighet som en «sentrumsregjering» vil stå overfor. Hun ser bort fra Frp.
DT-BB
Det blir noe underlig når en del Sp-ordførere og Sp-velgere likevel sier de kan tenke seg å regjere sammen med EU-forsvareren H. Dette, sammen med 57 blanke demonstrasjons-stemmer mot Åse Grønlien Østmo, kan ikke tolkes annerledes enn at blokk-tenkningen i partiet fremdeles lever.
Hamar Arbeiderblad
Når Lahnstein suverent proklamerer at «vi er et fastpunkt som de andre må forholde seg til», så er nok det en retorikk som partiets tillitsvalgte liker å høre. Men som politisk strategi holder det ikke for å bringe partiet inn i regjeringskontorene. Skal Sp komme dit må Lahnstein pent finne seg i å forholde seg til andre partier. Hun må velge side. Hvis ikke er regjeringsforsøket dødfødt, det er ganske enkelt politisk matematikk.