Opplæringsloven styrker kommunenes arbeidsgiveransvar

Opplæringsloven gir kommunene større handlefrihet i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret, ved at det sentrale instruksverket for undervisningspersonalet bortfaller og lærernes sterke stillingsvern gjennom de uoppsigelige kontraktene opphører. Det er arbeidsmiljøloven som skal regulere lærernes ansettelsesvilkår. Flere skolestillinger, for eksempel undervisningsinspektør og hovedlærer, blir ikke lenger forskriftsfestet. Regjeringen vil kun lovfeste kravet om rektor. Forslaget går ut på at skoler med 30 elever skal ha rektor. I dag er kravet 90 elever. KS vil foreslå at grensen settes ved 50 elever. Dette samsvarer bedre med dagens praksis.

Kommunene vil stå mye friere til å uforme en mer funksjonell skoleledelse, ved at kommunene selv får bestemme hvilke stillinger og funksjoner som skal være i skoleledelsen utover rektor, mener KS.

Grendeskoler i fare
KS er imidlertid redd for at aksjonen fra Lærerlaget og LO om å innføre nasjonale minstestandarder i skolen skal få betydning for opplæringsloven. Særlig kravet om nasjonal standard på lærertimetall per klasse, dvs. antall lærere per klassetrinn, mener KS kan føre til dårlig ressursbruk i skolene. Det vil kunne føre til både over- og underforbruk av lærerressurser. Noen klasser trenger flere lærere enn andre. Kommunene vet best hvordan de pedagogiske ressursene skal styres innenfor hver skole og innen kommunen, mener KS.
En nasjonal standard på lærertimetall vil særlig kunne ramme de små skolene og grendeskolene. I små klasser hvor det ikke er særskilte behov for ekstra lærerressuser, blir det sløsing med pengene å måtte ha like mange lærere som en nasjonal standard krever.
Konsekvensene kan bli sterkere press på kommunene om å oppgi en desentralisert skolestruktur. Grendeskolene kan komme i fare, mener KS.
Stortingskomiteen skal avlevere sin innstilling 29. mai. Loven skal vedtas i juni.

Skrevet av: Ingun Larsen