Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

- Offentlig ansatte må våge å si fra

- Offentlig ansatte som føler at de har munnkurv, må nøye vurdere hvem de skylder størst lojalitet; den nærmeste sjefen eller de egentlige sjefene, nemlig velgerne.

Fylkesmann Kåre Willoch oppfordrer kommuneansatte til å våge å si sin mening offentlig, selv om det ikke alltid passer den politiske ledelsen.


- Det vil skape uholdbare forhold for folkevalgte ledere hvis de hele tiden må være forberedt på offentlig debatt med sine nærmeste medarbeidere. Derfor må det være mulig å prøve tanker i fortrolighet for å innhente motforestillinger fra sakkyndige.


- Samtidig er det et faktum at en kommunal helsedebatt ikke vil bli god dersom ledende leger ikke vil uttale seg offentlig. Skoledebatten kan heller ikke bli fruktbar nok uten medvirkning fra pedagoger - også fra dem som sitter i ledende stillinger. Man kan ikke få korrigert uhensiktsmessige forhold som politikere helst vil dysse ned, hvis de som har mest greie på det ikke våger å si fra, sier Willoch.


Han mener politiske ledere gjerne vil at flest mulig motforestillinger fra administrasjonen kommer «tjenestevei», og sier det som regel er lite å innvende mot det.


- Men hvis tjenestevei egentlig betyr unntatt offentlighet, må man være på vakt. Og noen ganger er det vel nettopp ønsker om å slippe offentlighet som er meningen med kravet om tjenestevei, sier Willoch.


- Offentlige arbeidsgivere har en meget begrenset rett til å pålegge medarbeidere innskrenkninger i ytringsfriheten, sier Kåre Willoch.

Skrevet av: Frank Sivertsen