– OECD gis oss en klar påminning om at vi ikke skal la de nasjonale prøvene ta altfor stor plass, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV). Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
– OECD gis oss en klar påminning om at vi ikke skal la de nasjonale prøvene ta altfor stor plass, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV). Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

OECD: Nasjonale prøver sier ikke alt

Nasjonale prøver er viktige, men må ikke tillegges for stor vekt når kvaliteten i skolen skal vurderes, advarer OECD.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har gjennomgått det norske systemet for kvalitetsvurdering i skolen. Hensikten er å se om det bidrar til kvalitetsforbedring, likeverd og effektivitet.

I rapporten, som ble offentliggjort på en pressekonferanse i Oslo i formiddag, får Norge ros for arbeidet som er gjort på dette området de siste årene. Samtidig gir OECD noen klare råd om hvordan systemet bør utvikles videre.

Først og fremst bør det settes opp tydeligere mål og kriterier for hva som er god kvalitet i skolen. Dette er spesielt viktig fordi det norske skolesystemet er veldig desentralisert og legger stort ansvar på de lokale skoleeierne og skolelederne, påpekes det.

Vurdering av lærerne

Ekspertgruppen fra OECD mener Norge har kommet langt etter at det i 2004 ble vedtatt å innføre et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen. Nasjonale prøver og nettportalen Skoleporten var de to første elementene i dette systemet. Siden er det blitt utvidet med blant annet Elevundersøkelsen og kartleggingsprøver. Også lokale prosjekter og fylkesmennenes tilsyn er viktige deler av systemet for å vurdere og forbedre kvaliteten i skolen, påpekes det.

Men helheten i systemet, og hensikten med de ulike elementene, har ikke kommet tydelig nok fram, mener ekspertgruppen. De advarer mot å gi nasjonale prøver for stor oppmerksomhet i forhold til andre mål på kvalitet. Lærere, skoleledere og skoleeiere trenger også mer kompetanse og hjelp til å tolke og bruke informasjonen på fornuftig vis, påpeker den.

Samtidig anbefaler gruppen at kvalitetsvurderingssystemet også må omfatte en vurdering av lærernes undervisningspraksis. De mener det bør etableres en felles karrierestruktur for lærere, knyttet til felles kvalitetsstandarder.

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet er glad for både ros og råd fra OECD, som hun mener har levert en nyansert rapport, basert på godt kjennskap til norske forhold. I likhet med OECD er hun opptatt av at systemet for kvalitetsvurdering i skolen omfatter mye mer enn nasjonale prøver.

– OECD gis oss en klar påminning om at vi ikke skal la de nasjonale prøvene ta altfor stor plass. Det er en fare for at det legges for stor vekt på rangeringer framfor forbedringsarbeid. Det kan gi et galt bilde av kvaliteten i skolen, og det kan true legitimiteten til hele systemet, mener Rugtvedt.

– Avhengig av tillit

Debatten om de nasjonale prøvene har blusset opp igjen i høst i kjølvannet av boka «Kunnskapsbløffen». Rugtvedt slår fast at prøvene beholdes så lenge lærerne har tillit til dem.

– Hvis denne tilliten rakner, da ryker også det nasjonale prøvesystemet. Derfor er det viktig å samarbeide med lærerorganisasjonene og lytte til kritikk, slik at vi kan holde prøvene på et godt spor, slik at de verken misbrukes, overtolkes eller får for stor plass.

Statssekretæren opplyste at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tatt initiativ til å holde et rådslag om prøvene med alle berørte parter. Hun rettet samtidig en advarende pekefinger både mot medienes iver etter å rangere skolene, og mot Oslo kommune, som har innført flere egne tester i skolen, i tillegg til de som er bestemt nasjonalt.

– Det har ingen ting for seg å teste og prøve, hvis man ikke jobber skikkelig med oppfølging. Dette er et varsku til kommunene om ikke å ta av ved å klaske mange lokale prøver oppå de nasjonale, sa statssekretæren.

Lærerlønn

OECDs råd om at lærernes lønn og karrieremuligheter skal knyttes til en vurdering av deres undervisningspraksis, er hun mer lunken til.

– Dette er det partene i arbeidslivet som må diskutere. Vi behøver ikke blande oss i dette. Resultatlønn er det ekstremt vanskelig å få til på en god måte. Jeg skjønner at lærerorganisasjonene er skeptiske, sa Rugtvedt på pressekonferansen.

Divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet understreker også sterkt behovet for dialog om hvordan systemet for kvalitetsutvikling skal videreutvikles. Både elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter må trekkes med i en slik prosess, slik at alle føler eierskap til systemet, mener hun.