Nye Polen har selvstyre - mangler penger
- Hvem vil overta vårt bybusselskap? Ordføreren i den polske storbyen Szcezcin slår ut med armene: Det er vanskelig å privatisere et underskuddsforetak. Også i landkommunen Dobiegniew er tom pengekasse det største problemet.
Kommunismens fall har utløst et omfattende, kommunalt selvstyre i Polen. Men hva skal man bruke selvstyret til når man mangler penger? Bildet er det samme over hele landet, ifølge Bartlomiej Sochanski, ordfører i den gamle hansabyen Szczecin (som het Stettin da området var underlagt Tyskland):
- Kommunene har desperat bruk for midler til tunge investeringer. Szczecin, som er en forholdsvis rik by med bare 5-6 prosent arbeidsløshet, mot et landsgjennomsnitt på 50 prosent, har for eksempel arvet en elendig infrastruktur etter kommunistene.
- Byen er delt av elva Oder, men vi har bare to broer over elva. Om en trafikkulykke sperrer den ene broen, har vi i realiteten en delt by, sier Sochanski.
Store miljøproblemer
Sochanski trekker også fram det dårlige vannmiljøet i den 90 mil lange Oder, der 70 mil er seilbare for frakttrafikken mellom Østersjøen og det sørlige Polen:
- Intet ble investert i miljøet under kommunismen. Dette er en stor sak i hele landet, men det tar tid og mange penger å få etablert en annen politikk. Lokalt mangler vi både en vannrensningsplan og midler til å sette den ut i livet, sier ordføreren.
Privatisering er det store løsenordet for å takle problemene i det kommunalt selvstyrte Polen, og Sochanski nevner renovasjon og kollektivtrafikk som områder han gjerne ser privatisert.
- Spesielt transporten er et håpløst, økonomisk kapittel, når 30 prosent av budsjettet finansieres av kommunale tilskudd. Vi skjeler mye til Göteborg og har foretatt flere studiereiser for å studere modellen deres, der administrasjonen fortsatt er offentlig, mens selve transporten er satt på anbud.
Vellykket reform
Tross alle problemene kaller Sochanski innføringen av kommunalt selvstyre, etter tysk-fransk inspirasjon, én av de mest vellykkede reformene siden kommunismens fall.
- Før reformen ville jeg vært en del av statsapparatet, og alt ville vært avhengig av sentrale beslutninger. I dag har vi egne inntekter, selskaps-, havne- og eiendomsskatt, skatt fra private og inntektene fra privatiseringer. Vi kan planlegge lokalt, og vi kan søke statsstøtte til miljøprosjekter, ut fra de skattene som staten tar inn fra forurensende virksomheter, det vil i praksis si de fleste virksomheter i Polen. Vi kan foreta lokale miljøforbedringer etter evne, for eksempel gjennom å søke midler i Verdensbanken til å utrede hvordan vi kan erstatte kullfyringen med andre energikilder, og vi kan selv jakte på utenlandske investeringer.
Bartlomiej Sochanski uttrykker begeistret håp om et utvidet samarbeid med de europeiske vennskapsbyene. I Norge dreier det seg om Bergen, der Sochanski opplyser at han kjenner ordføreren personlig. I fjor hadde Szczecin en egen stand under Hansadagene i Bergen, og 15 offisielle deltakere gjorde sammen med en bussfull unge, lokale kunstnere sitt til å knytte kontakter. Et felles prosjekt med Bergen, der det foreløpig ikke er skjedd så veldig mye, er gjenoppbygging av Szczecins gamle bydeler, som i likhet med resten av byen ble jevnet med jorden under krigen.
Satser alt på turisme
Norsk støtte vil også være mer enn velkommen i den lille kommunen Dobiegnew, 10 mil sørøst for Szczecin. Kommunen er i ferd med å etablere vennskapsbysamarbeid med Randaberg i Rogaland, og håper på hjelp til å finne investorer.
Kommunen er utvilsomt én av Polens mest naturskjønne. Den rommer den 11.000 hektar store nasjonalparken Drawienski, som i kommunismens tid årlig ble gjestet av 70.000 polske turister. I dag er det omkring 20.000 som oppholder seg i kommunen i mer enn én dag, enten i nasjonalparken eller ved de store sjøene, som kjent for sitt rene vann. Før i tiden lå kurbadene på rekke her, nå er det bare et par primitive campingplasser tilbake.
- Vi satser alt på turismen. Hittil har vi nesten ikke hatt noen turister fra vestlige land, og vi mener det ligger et stort potensial her, sier Tadeusz Bednarczuk, varaordfører i Dobiegnew.
Problemet er, som i Szczecin, pengemangel. Bednarczuk forteller om 30 prosent arbeidsløshet i kommunen og desperat bruk for nye arbeidsplasser.
- Det eneste vi kan håpe på er investeringer utenfra. Alle våre midler går til trygd og skoler. Folk er så fattige her at ingen har private rom å leie ut. Vi trenger bedre infrastruktur, hoteller og moderne campingplasser. Vi ønsker ingen masseturisme, men vil satse på eksklusive naturopplevelser i et omfang som landskapet kan tåle, forteller varaordføreren.
«Før reformen ville jeg vært en del av statsapparatet. I dag har vi egne inntekter og kan planlegge lokalt»
Bartlomiej Sochanski, ordfører i Szczecin
«Det eneste vi kan håpe på er investeringer utenfra. Alle våre midler går til trygd og skoler»
Tadeusz Bednarczuk, varaordfører i Dobiegnew.
Bartlomiej Sochanski, ordfører i Sceczin, kaller innføringen av kommunalt selvstyre en vellykket reform, selv om kommunen desperat mangler penger.
- Vi har et stort potensiae for turisme, men har ikke råd til å sette planene ut i livet, sier Tadeusz Bednarczuk, varaordfører i Dobiegniew, her med pølsepinn på en rasteplass i nasjonalparken Drawienski.
Kapitalismen har medført et enormt klasseskille, der mange eldre må klare seg med nesten ingenting og lengter tilbake til kommunismen.
Kontrastene er enorme i Polen, fra pulserende forretningsområder i storbyene, der japper med stresskoffert haster avgårde, til landsbyer der tiden tilsynelatende har stått stille i århundrer.
Szczecin vil gjerne være et viktig industri- og handelssentrum for den polske samhandelen med utlandet, og høyhusene skyter opp av jorda i rekordfart. Et nytt SAS-hotell, fast flyforbindelse med København og fast fraktbåtrute til Bergen er i ferd med å gi byen tilbake sin gamle rolle som nordisk innfallsport.