NHO og KS advarer mot valgløfter
NHO og KS er enige om hva valgløftene må føre til: En så stor etterspørsel etter arbeidskraft at innvandringen må øke.
 |
| - Kommunesektoren vokser alltid sterkere enn de opprinnelige plantallene, sier Tor Steig, sjeføkonomi i NHO. Foto: Arnt Sneve. |
KS og NHO er enige i både beskrivelsen av hvordan virkeligheten er på dagens arbeidsmarked og hvordan den kan bli, hvis politikernes valgløfter blir realisert.
Om 25 år vil én av to arbeidstakere jobbe i kommunesektoren. Det kan bli situasjonen hvis politikerne fortsetter med reformiveren og satser på økt kvalitet på velferdstilbudene, mener NHO.
– Det blir i så fall en uløselig utfordring. Hvordan skal en slik vekst finansieres, og hvordan skal kommunene klare å få tak i alle de ansatte, spør NHO-toppene Tor Steig og Kristin Clemet.
Fett valgflesk
NHO har regnet ut hvor dyre valgløftene i årets valgkamp er. De koster milliarder og vil føre til ytterligere press i arbeidsmarkedet. Det feiteste valgflesket står FrP for. Løftet om statlig driftstilskudd på 300.000 kroner til hver sykehjemsplass vil koste 14 milliarder kroner, ifølge NHOs regnestykke.
Ifølge KS’ beregninger vil kommunesektoren trenge 50.000 nye arbeidstakere hvert år i ti år framover, melder Dagens Næringsliv. Til grunn for dette tallet ligger også det faktum at 10–13 prosent av de kommuneansatte slutter hvert år og må erstattes av nye.
– KS’ anslag er for beskjedne, mener Tor Steig.
KS har ikke tatt høyde for hva som ligger i politikernes valgløfter og utviklingen av en økt kvalitet på velferdstilbudene gjennom hele 90-tallet, sier han.
– Må gjøre nye grep
KS-direktør Per Espeli er enig at i at beregningene er nøkterne, og at de ikke har bakt inn hva valgløfter eller nye reformer vil medføre. Men likevel vil konkurransen om arbeidskraften bli så hard at kommunesektoren må gjøre noen helt nye grep, mener han.
– Vi må se på kommunestrukturen og hvordan vi organiserer velferdstjenestene og omfanget og kvaliteten på disse. Konkurranseutsetting og dagens skolestruktur bør også settes under lupen, sier Espeli.
– Det føres i dag en politikk på noen områder som øker mangelen på arbeidskraft. Kontantstøtte, tidligpensjonsordninger og en restriktiv innvandringspolitikk er eksempler på dette, sier han.
Ap og FrP kan nok en gang stemme ned et forslag fra regjeringen om å øke arbeidsinnvandringen, skriver Dagens Næringsliv. Espeli mener at det i så fall vil få alvorlige følger for kommunenes muligheter til å få nok ansatte.
Skole neste sak
NHO presenterer de samme løsninger som KS på hvordan unngå en slik utvikling: konkurranseutsetting, liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring og kommunesammenslåing.
– Ingen kommunale tjenesteområder bør skjermes for konkurranse. Skolen er neste område som kommunene kan konkurranseutsette, mener viseadministrerende direktør Kristin Clemet.
– Hvis kommunene bestemmer kvaliteten og innholdet i skolen, er det bare å sette i gang og skape konkurranse om hvem som kan drive mest skole for pengene. Konkurranse er kvalitetsfremmende i seg selv. Det kan godt bety at kommunene vinner konkurransen, sier Clemet.