Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

LO og Lærerlaget vil ha likhet over hele landet

Minstesatser for sosialhjelp, nasjonal standard på pleie- og omsorgstjenester og minstestandarder i skolen. LO og Norsk Lærerlag går i spissen for lovfesting av likhet.

«Rettferd» er tittelen på LOs utkast til nytt handlingsprogram som ble lagt fram nylig. Forslaget skal behandles av avdelinger, forbund og lokale samorganisasjoner før det legges fram på LO-kongressen i mai. Tittelen kunne like gjerne vært «Likhet». For det er det programmet handler om.


Samme uke som LO-programmet ble lagt fram startet de to lærerorganisasjonene som har en tilknytning til LO en kampanje for større likhet i skolen under slagordet «Enhet, likhet og kunnskap».


Bosted skal ikke bestemme
LOs visjon er et mer rettferdig samfunn. Det mener de tillitsvalgte best oppnås gjennom nasjonale standarder og rettighetslovgivning. Minimumssatser på sosialhjelp skal hindre at omfanget av hjelpetiltak ikke varierer fra kommune til kommune. LO mener det vil gi et mer likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted, større trygghet og mer rettferdig pasientbehandling dersom staten overtar ansvaret for sykehusene. Også i eldreomsorgen må det innføres nasjonale standarder for å få til en verdig eldreomsorg. Kommunene må pålegges enerom til alle eldre.
Barnehageutbygging skal ikke være en salderingspost på kommunebudsjettene. På sikt ønsker LO at barnehager skal være et offentlig ansvar på samme måte som grunnskole er det. Også i skolen ønsker LO å sette nasjonale standarder, uten at disse er konkretisert i handlingsprogrammet.


Enhetsskolen
Men standardene for skolen er konkretisert gjennom LOs deltakelse i «Fellesaksjonen for enhetsskolen». Aksjonen har som mål å påvirke Stortingets behandling av ny opplæringslov for grunnskolen gjennom en underskriftskampanje. Aksjonen er støttet av LO, Norsk Lærerlag, Skolenes Landsforbund og Foreldreutvalget for grunnskolen.
- Vi vil hjelpe Stortinget å konkretisere hvordan standardene bør være. Vi mener at ingen klasser bør ha mer enn 25 elever, alle klasser må sikres timer til undervisning i mindre grupper og ingen grunnskoler skal ha flere enn 500 elever, sier lederen i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland til Kommunal Rapport.


Tenker på barna
Hjetland begrunner tallene med at ungene vil lære mer i små klasser og at for store skoler er fremmedgjørende. Lærerne ønsker ikke å fremme sin egen sak denne gangen. Kravet om nasjonale standarder skal komme barn og foreldre til gode. De er sterkt i mot Smith-utvalgets innstilling som legger opp til at den enkelte kommune skal få bestemme størrelsen på klassene. Lærerlaget ønsker å sikre at skoletilbudet ikke skal være avhengig av kommuneøkonomi eller kommunepolitikernes varierende prioriteringer.
- Jeg er glad jeg ikke er lokalpolitiker og må velge mellom seksåringstilbud og enerom. Ved å lovfeste krav vil vi gjøre det lettere for dem. Foreldrene er også svært opptatt av dette. Jeg har stor tro på at Stortinget lytter til oss. De er jo valgt for å lytte til folk flest, sier Hjetland.
«Vi ønsker å gjøre det lettere å være lokalpolitiker ved å lovfeste krav til skoletilbudet»
Helga Hjetland, leder i Norsk Lærerlag

Skrevet av: Siri Baastad