Lite sykefravær blant Utøya-hjelpere

Ringerike er nabokommune til Hole, der Utøya ligger, og bidro sterkt i redningsarbeidet etter massakren på AUFs sommerleir 22. juli. Til sammen rundt 60 ansatte i Ringerike kommune deltok, hvorav halvparten var leger og sykepleiere, og halvparten mannskaper fra brann- og redningstjenesten.

- Det er veldig individuelt hvordan de takler dette. Men hovedinntrykket er at det går bra med dem. Alle har fått debriefing en eller flere ganger, og alle har kommet med i et system for aktiv oppfølging. De har fått en egen kontaktperson og blir kontaktet med jevne mellomrom i henhold til nasjonale retningslinjer for psykososial oppfølging, forteller kommunalsjef Elisabeth Vennevold til Kommunal Rapport.

Alle ansatte som deltok i redningsarbeidet har fått dette innmeldt som mulig arbeidsskade, slik at de har dokumentasjonen i orden i tilfelle de får reaksjoner eller stresslidelser i ettertid.

- Så langt har det vært lite sykmeldinger blant denne gruppen ansatte. Men i den første tiden så vi at noen hadde nedsatt arbeidskapasitet. Da hentet vi inn bistand fra Asker og Bærum brannvesen, forteller Vennevold.

Frivillige mannskaper

Men det er ikke bare kommunens egne ansatte som trenger oppfølging etter tragedien på Utøya. En person fra Ringerike omkom, og det er elever ved videregående skoler i Ringerike som var på AUFs sommerleir. Kommunen har også fått melding fra andre kommuner om at noen av de overlevende fra Utøya har flyttet til Ringerike i høst for å studere ved høgskolen.

Mange av Ringerikes innbyggere deltok også i redningsarbeidet på frivillig basis, eller havnet midt oppe i dramaet som campingturister, båteiere eller på annen måte.

- Vi har brukt en del tid på å finne fram til hvem alle berørte er. Vi la en mediestrategi for å nå fram til alle, og har fulgt disse opp i henhold til den nasjonale veilederen for psykososial oppfølging. Det dreier seg om flere titalls personer, og antallet øker, forteller kommunalsjefen.

Hun kjenner ikke til at noen har avslått tilbudet om hjelp uten at de alt har fått oppfølging av andre instanser.

- Alle er takknemlige for å bli kontaktet og de fleste velger å bli fulgt opp videre. Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om svikt i tilbudet. Tvert om opplever jeg at det er en durabelig dugnadsinnsats fra ende til annen, sier Vennevold.

Kommunen har utvidet kriseteamet, som nå består både av kommuneoverlegen, flere psykologer og sykepleiere, som følger opp enkeltpersoner. Videre er skolehelsetjenesten styrket, og det er opprettet en døgnkontinuerlig kontakttelefon. Tiltakene opprettholdes så lenge det er behov for det.

Kommunen har videre innhentet bistand fra Senter for krisepsykologi, som blant annet har coachet ledere og holdt kurs om hvordan de kan oppdage symptomer.   

Alle kommunens ekstrautgifter er meldt inn til Fylkesmannen i Buskerud. Lønnsutgiftene fra terrorhelgen beløp seg alene til 2,5 - 3 millioner kroner. I tillegg kommer utgiftene til å styrke kriseteamet og skolehelsetjenesten, samt skader på redningsutstyr.

- Vi har full tillit til at ekstrautgiftene dekkes av staten, slik det er blitt sagt hele tiden, sier Vennevold til Kommunal Rapport.