Lærerlaget skeptisk til politikernes skoleløfter

Lederen i Norsk Lærerlag mener at de fleste partiene må åpne pengesekken så det virkelig monner dersom alle de fagre løftene de har kommet med hittil i valgkampen skal kunne gjennomføres. Hun begynner å bli lei alle utspillene, samtidig er hun også glad for at skolepolitikk har blitt satt i fokus under valgkampen.

- Jeg skjønner at skole er et tema som partiene gjerne vil ha med i sine valgkamptaler. Skole og utdanning betyr noe for folk flest, alle har en mening om temaet. Men skal politikerne fremstå som troverdige, må de bli enige om et budsjett som gir skolen adskillig mer penger enn det som er foreslått hittil, sier Hjetland til NTB.

Hun er redd årets valgkampsak nummer én ikke blir årets budsjettvinner.

Regjeringspartiene har foreslått å bevilge 225 millioner kroner ekstra til skolen hvert år i fire år framover, men Hjetland mener det må mer penger til for å drive en god skole.

- Dersom lærerne skal få den kompetanseutviklingen som Høyre og regjeringspartiene foreslår, er ikke 225 millioner kroner nok, sier Hjetland.

Hun legger til at lærerne for å øke kompetansen må få rett til utdanningspermisjon med lønn. I dag må lærerne ta slik permisjon uten lønn.

Hjetland peker også på at det trengs mer penger for å gjøre noe med arbeidsmiljø, inneklima og lærertetthet i den norske skolen.

Høyere lønn er også et sentral krav fra Norsk Lærerlag i kampen for en bedre skole. Hjetland vil imidlertid ikke kronefeste hvor mye mer lærerne må ha før de blir fornøyde:

- Det er for tidlig for oss å tallfeste noe krav. Det vil vi gjøre når vårens lønnsforhandlinger nærmer seg. Men Arntsen-utvalgets forslag om en årlig lønnsøkning på om lag 3,5 prosent er for lite.

Statsminister Kjell Magne Bondevik ga tidligere i uken uttrykk for at lærernes krav om høyere lønn kommer på feil tidspunkt. Dette spørsmålet må bør behandles ved vårens tarifforhandlinger og ikke i forbindelse med statsbudsjettet, mener Bondevik.

Til tross for at politikerne kappes om å overgå hverandre i løfter til skolen nå i valgkampen, mener Hjetland at de fleste politikerne har god innsikt i skolespørsmål. Det betyr ikke at hun er enig i alt som blir foreslått:

- Lærerlaget har ikke mye til overs for Frps forslag om å innføre skoleuniformer, mer disiplin og kateterundervisning i skolen. Dette vil føre oss tilbake til skolene på 1950-tallet. I stedet må vi se framover og skape en år 2000-skole, sier hun.