Kommunene får øke lærernes lønn
Overraskende lærertilbud fra staten: Kommunene får øke lønnen til både skoleledere og undervisningspersonalet lokalt, for å rekruttere og beholde kvalifisert personale. KS og Lærerlaget er positive.
Kommuner og fylkeskommuner får gi undervisningspersonalet økt lønn dersom det er helt nødvendig for å rekruttere eller beholde kvalifisert personale.
Det var et av de overraskende punktene i det tilbudet staten la fram torsdag 29. april.
– Dette er et interessant tilbud, sier leder i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland, til Kommunal Rapport.
Kommunen eller fylkeskommunen kan endre lønnsplasseringen innenfor hele lønnsrammen, eller plusse på ekstra tilleggsansiennitet. Et eksempel: Adjunktene er plassert i lønnsramme 28. Den går fra lønnstrinn 24 til 45, det gir muligheter for tilpasninger.
Før lønnsendringer gjennomføres lokalt, skal det drøftes med undervisningspersonalets tillitsvalgte. Det forutsettes at partene blir enige.
Kommunen eller fylkeskommunen skal også få heve lønnen med inntil 20 prosent for å rekruttere eller beholde skoleledere. Tidligere kunne skolelederne bare få et kommunalt tillegg i tilknytning til kommunal omorganisering eller økt ansvar. I de tilfellene kunne kommunen plusse på inntil 10 prosent av lønna, nå heves satsen altså til 20 prosent.
For skoleledere skal det også gjennomføres drøftinger med de berørte tillitsvalgte, men det kreves ikke enighet.
Lærerlaget interessert
– I mange kommuner er det ytterst vanskelig å få kvalifiserte skoleledere, det er bare en eller to søkere. Lønnsforskjellen mellom rektorer og lærere er ikke så stor, mange rektorer har søkt seg tilbake til lærerjobber, sier Helga Hjetland.
Også til vanlige undervisningsstillinger er det vanskelig å rekruttere og beholde kvalifiserte folk. Lærerlagets leder mener kommunene nå får det redskapet de trenger.
– Dette tilbudet kommer fra arbeidsgiver, vi har ikke reist noe slikt krav, sier Hjetland, men legger til:
– Arbeidsgiversiden har hørt på våre argumenter om at det er for vanskelig å rekruttere og beholde folk.
Helga Hjetland mener kommunene nå får mulighet til å løse personalproblemet. Tilbudet gir et så fleksibelt lønnssystem at hovedargumentet for kommunal overtakelse av forhandlingsansvaret forsvinner.
Så lærerlaget sier altså ja til tilbudet?
– Vi ser de positive mulighetene det gir kommunene, men vi ser også at det kan gi økte lønnsforskjeller. Nå skal vi først diskutere dette i forhandlingsutvalget, svarer Hjetland.
Første nestleder i Lærerforbundet, Laila M. Fossum, vil ikke kommentere tilbudet overfor Kommunal Rapport nå.
– Tilbudet ble lagt fram i formiddag, jeg kan ikke si noe om realitetene.
På generelt grunnlag bekrefter hun at også Lærerforbundet er opptatt av å få gjort noe for å bedre rekrutteringen til skolen. Landsmøtet i fjor høst drøftet holdningen til differensiert lønn.
– Vi er åpne for å diskutere større lønnsforskjeller, hvis det baseres på objektive kriterier, sier hun.
KS positiv
Forhandlingsleder Erik Bartnes er positiv til statens tilbud. Det bygger på to viktige prinsipper som KS er enig i:
Nå kan lønn brukes som virkemiddel i forbindelse med omorganiseringer i kommune. Dessuten blir det mulig å markedstilpasse lønn.
Bartnes avviser at problemet med statlig forhandlingsrett for lærerne nå er løst. Han understreker også at dette blir en mulighet kommunen får til å øke lønna, ikke et pålegg.
Derfor er det ikke aktuelt for KS å kreve økte bevilgninger til kommunesektoren, for å dekke opp denne typen lønnsøkninger.