Kan kommunene gi oss en grønn energimiks?
Energi gir oss de fleste av de materielle godene vi omgir oss med - og er samtidig kilde til de alvorligste miljøtruslene verden står overfor. Og forbruket vil bare øke - ifølge ferske tall fra Det internasjonale energibyrået, IEA, med så mye som 60 prosent fra 1994 til 2010. Det innbærer opptil 50 prosents økning i CO2-utslippene, ifølge det samme byrået. Tall som kan gi enhver som har tatt alvoret i klimatrusselen innover seg frysninger.
I Norge er vi med på kjøret. Men mens industrien har stabilisert sitt energiforbruk, øker husholdningene sitt. Faktisk har vi på «hjemmebane» økt forbruket med 1,9 prosent hvert år de siste ti årene. Med denne bakgrunn mener Prosessindustries Landsforening (PIL), som har fått Energidata til å lage prognoser, at Norge i 2005 vil mangle 3,8 TWh. Tallene ble lagt fram på den store miljøkonferansen og -messen ENS i Stavanger, industriens eget «miljøball», i forrige uke.
I 1996 brukte vi i Norge 112,7 TWh. Gapet i 2005 vil være 3,8 TWh, selv om Energidata har lagt til 4,8 TWh framskaffet ved ny vannkraft, ny bioenergi og ny vindkraft. Dermed er bordet dekket for flere gasskraftverk eller innenlandsk bruk av kraften fra de to vedtatte verkene.
Skulle man tro. Men på konferansens påfølgende dag legges en annen rapport fram - denne gangen er Norges forskningsråd oppdragsgiver. I panelet bak rapporten finner vi blant andre Kjell Roland, adm. dir. i ECON, Anne Lise Bakken, leder av Forbrukerrådet, og NVE-direktør Erling Diesen. Leder var Øystein Dahle, som blant mye annet er tidligere ESSO-direktør og styreformann i World Watch Norden.
Deres rapport tar utgangspunkt i at klimatrusselen er reell, at Norge som de fleste industriland vil bli pålagt restriksjoner på CO2-utslippene, enten det skjer under klimaforhandlingene I Kyoto i desember eller senere, og at vi ikke kan trøste oss med at vi har så mye ren vannkraft her i landet. Med et energimarked som åpner seg stadig mer mot Europa, kan det like gjerne være kullkraft som gir oss lys i pæra, slik vi til dels opplevde sist vinter.
Dermed vender gruppen blikket mot forbruket - som må bli mindre - i stedet for gitt at energibruken skal fortsette å akselerere. Den foreslår en rekke tiltak for å fremme energieffektiviteten, som el-avgifter og krav til energiforbruk i produkter og prosesser. Vi må bruke energien mer kritisk, mener gruppen, eller slutte å «lage lapskaus av indrefilet», som en konferansedeltaker uttrykte det. Høyverdig energi som elektrisitet må reserveres til formål der den er uerstattelig, som lys, PCer og vaskemaskiner. Til oppvarming bør vi bruke lavverdig energi - som fjernvarme fra spillvann, biobrensel eller varmepumper. Avgifter på elektrisitet vil dessuten gjøre for eksempel vindkraft mer konkurransedyktig.
Flere ENS-deltakere etterlyste kommunenes rolle i å skape energistrategier som kan bidra til løse den formidle utfordringen det er å endre energisystem. NHOs Geir Høibye minnet om at mange kommuner eier energiverk. Hvorfor ikke utvikle disse til å tilby fornybar energi? spurte Høibye.
Kommunesektoren har få talsmenn som høylytt og engasjert tar fatt i oppgaven. Men heldigvis kommer det av og til oppmuntrende meldinger. På ENS-konferansens siste dag fortalte Fædrelandsvennen at Vest-Agder Energiverk, som har gjort alternativ energi til ett av sine satsingsområder, er svært interessert i fem vindmøller som er planlagt på Lindesnes og gjerne vil overta hele prosjektet. VAE er også i gang med et bølgekraftanlegg og et biobrenselsanlegg i samarbeid med Husfos fabrikker.
Eksemplet er ikke enestående, men kraftmengdene slike prosjekter kan generere er foreløpig små. Men eksemplet viser at det finnes vilje og evne i kommunesektoren til å tenke utradisjonelt og fremtidsrettet, finne nye samarbeidspartnere og skaffe ny kompetanse. Og slike eksempler trenger vi flere av.
Kommunesektoren har få talsmenn som høylytt og engasjert tar fatt i oppgaven med å utvikle ny fornybar energi