Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Innsyn er en menneskerett

Kommuner som ikke vil opptre i strid med menneskerettighetene må vurdere å gi innsyn også i opplysninger som faller utenfor offentlighetslovens virkeområde. Det fastslår Fylkesmannen.

Kommunal Rapport skrev i forrige uke om nedstigningstårnene i Oslo sentrum, som vedlikeholdes gjennom en kontrakt mellom reklameselskapet JCDecaux Norge AS og Viken Energinett AS. Sistnevnte ble siden fusjonert inn i Hafslund-konsernet.

Hafslund vil ikke fremlegge en kopi av avtalen fra 2001, fordi offentlighetsloven ikke gjaldt for selskapet på det tidspunktet avtalen ble inngått. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er enig i at dokumentet ikke er omfattet av offentlighetsloven, men har likevel anmodet Hafslund om å vurdere innsynssaken på nytt.

Sender saken tilbake

Alle organ som er omfattet av offentlighetsloven plikter nemlig å foreta en såkalt merinnsynsvurdering. Selv om det etter loven er anledning til å unnta dokumenter fra offentlighet, må organet vurdere om det likevel kan gis innsyn.

Fylkesmannen fastslår nå at denne plikten også gjelder opplysninger som faller utenfor offentlighetslovens virkeområde. Fylkesmannen støtter seg på Justisdepartementets veileder til loven, der det heter:

«God forvaltningsskikk tilseier at forvaltninga skal vurdere meirinnsyn, jamvel for opplysningar og dokument som fell utanfor verkeområdet til offentleglova».

Fylkesmannen ber nå Hafslund om å redegjøre for at det foreligger et saklig og reelt behov for å hemmeligholde Viken-avtalen fra 2001.

Bekrefter at EMK gjelder

På Kommunal Rapports anmodning har Fylkesmannen også vurdert innsynsspørsmålet opp mot ytringsfriheten gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

«Fylkesmannen utelukker ikke at EMK og de hensyn som konvensjonen bygger på vil kunne være tolkningsmomenter ved vurderingen av innsynskrav», heter det i vurderingen.

Last ned Fylkesmannens vurdering her.

Fylkesmannen påpeker samtidig at formålet bak offentlighetsloven i stor grad bygger på de samme hensynene som ytringsfriheten i EMK. Offentlige organer som vurderer meroffentlighet også for opplysninger som faller utenfor loven, vil trolig dermed opptre i overenstemmelse med konvensjonen.

Positivt overrasket

Advokat Jon Wessel-Aas beskriver Fylkesmannens uttalelse som meget positiv.

- Jeg hadde ikke forventet at Fylkesmannen skulle komme til at det følger av offentlighetsloven selv at merinnsynsvurderingen også omfatter opplysninger utenfor offentlighetslovens virkeområde, sier Wessel-Aas. Han har bakgrunn som advokat for NRK, og har tidligere drøftet innsyn etter EMK på sin blogg.

Advokaten er positiv til at Fylkesmannen nå har sendt saken tilbake til Hafslund for ny vurdering.

- Det betyr at Fylkesmannen mener Hafslund har en rettslig plikt til å vurdere merinnsyn i opplysningene, selv om opplysningene ikke er omfattet av loven.

Advokaten mener uttalelsen også legger føringer for fremtidig saksbehandling av innsynskrav:

- Etter min oppfatning må ethvert organ som nekter innsyn, vise at man har forstått kravene til ytringsfrihet i EMK. Man må rett og slett begrunne hvorfor det i et demokratisk samfunn er nødvendig å nekte innsyn.

«Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser».