Ikke enige om finansiering av reform

Men partene klarte under meklingen hos Riksmeklingsmannen ikke å bli enige om finansieringen av den viktige etter- og videreutdanningsreformen. LO-leder Yngve Hågensen og NHO-leder Karl Glad understreket imidlertid sterkt at de hadde inngått en forpliktende avtale om å sette kompetansereformen ut i livet.

Avtalen for om lag 300.000 ansatte i privat sektor innebærer et lønnstillegg på kr 1,20 for om lag 35.000-40.000 lønnstakere som i dag tjener under 218.000 kroner.

Videreutvikling av reformen skal fortsette fram til lønnsoppgjøret neste år, opplyste LO-leder Yngve Hågensen og NHO-leder Karl Glad på en pressekonferanse da meklingen var over ved 02-tiden natt til mandag.

YS-oppgjøret kom i havn litt senere på natta. - Dette resultatet satt langt inne, og vi har ikke fått det resultatet vi håpet på, sa YS-leder Randi Bjørgen i en kommentar.

Hun innrømmet at hun var skuffet over NHO. - Vi har fått kjelleren på plass, men jeg håpet at reformen skulle vært under tak. Det står fremdeles igjen et godt stykke arbeid for at prinsippene er omgjort til praktiske ordninger som medlemmene i forbundene kan nyte godt av.

LO-lederen var stort sett fornøyd med avtalen som innebar at de fleste kravene var innfridd.

- Men jeg synes NHO i noen sammenhenger er litt tafatte, sa han. Hågensen erkjente at sider ved kompetansereformen først blir utformet til lønnsoppgjøret i 2000, men mente at det var tatt tre skritt fremover i arbeidet med reformen. Han sa at Norge på dette feltet kanskje er et foregangsland i Europa.

NHO-lederen ble lett irritert over antydninger fra journalister om at arbeidsgiverne ikke hadde strukket seg langt nok for å få i stand kompetansereformen. - Personlig regner jeg dette som noe av det viktigste jeg har vært med på i min tid som NHO-leder, sa Glad. Dette er hans siste lønnsoppgjør som leder av Næringslivets Hovedorganisasjon.

Han var sikker på at partene i løpet av det nærmeste året vil finne en løsning slik at medarbeiderne i landets bedrifter blir motivert til og i stand til å ta etterutdanning. Karl Glad sa at etter- og videreutdanningen må legges opp rundt organisasjonene på arbeidsplassene. Han mente det ikke var nødvendig å ta arbeidstakere ut av bedriftene for å sende dem på kurs, men finne fram til ordninger som er kostnadseffektive. Det er meningen at en del av utdanningen kan gjøres via IT.

- Det som er oppnådd, gir føringer for resten av lønnsutviklingen her i landet, sa NHO-lederen som var tilfreds med at målsettingene fra det såkalte Arntsen-utvalget var nådd.

NHO-leder Glad var ikke helt fornøyd med at avtalen også omfatter bedrifter der det skal forhandles lokalt. Han håpet at det blir tatt hensyn til det under de lokale forhandlingene. - Høyere funksjonærer og ledere som har hatt høy lønnsvekst, bør ikke få tillegg, sa Glad. Og la til at han mener det også gjelder for journalister.

Yngve Hågensen sa at LO godtok Riksmeklingsmannens forslag etter en helhetlig vurdering. Han mente at avtalen sikrer forbedring av kjøpekraften og gir lavt- og likelønnstillegg.