Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Fylkesmennene i pengenød

Fylkesmennene er i akutt pengenød, og servicen til kommunene innskrenkes drastisk. Krisen skyldes at Stortinget kuttet 50 millioner kroner under budsjettsalderingen i desember.

Saksbehandlingstiden på sosialsaker og byggesaker stiger. Lovpålagt tilsyn med institusjoner innstilles. Veiledningen til kommunene i budsjettarbeidet og andre økonomiske spørsmål er minimal. Fylkesmannens menn og kvinner må holde seg ved teltene. Reisebudsjettet er skrapet.


- Dette er katastrofalt. Men jeg håper det går an å rette opp de utilsiktede virkningene av dette kuttet, sier fylkesmann Knut Korsæth i Oppland, som også er talsmann og sekretær for fylkesmennenes arbeidsutvalg.


Korsæth vil ikke kritisere Stortinget, men mener at julerushet hos de folkevalgte nok er årsaken til reduksjonen i fylkesmennenes budsjett. De 50 millionene ble tatt for å få budsjettet til å gå opp.


- En analyse av kuttets virkninger ville nok gitt et annet resultat, sier Korsæth forsiktig.


Han var strålende fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett, med 52 nye stillinger til fylkesmennene.


Budsettene sprekker
Nå går virksomheten hos mange fylkesmenn på sparebluss. Korsæths eget embete i Oppland ligger spesielt dårlig an. Fylkesmannen må søke departementet om reisepenger for tre tjenestemenn, slik at de kan dra fra Lillehammer til Oslo for å få informasjon om kommuneøkonomiproposisjonen. De årlige økonomikonferansene med kommunene må avlyses.
- Situasjonen er helt ekstrem. Vi må underbudsjettere i år om vi ikke får flere penger. Vi har ikke driftsmidler til lenger enn ut i mai. Vi kan ikke dra på befaring i klagesaker engang, sukker avdelingssjef Sigmund Frostad i Oppland.
Fylkesmannen i Rogaland har også problemer med å få budsjettet til å gå i hop i år, og ved embetet i Oslo og Akershus kommer kuttet i tillegg til en langvarig krise. De klarer budsjettet ved å holde stillinger ledige. Også lederstillinger må stå ubesatte i påvente av mer penger.


Lang ventetid
- Vi merker dette voldsomt. Vi har nå seks måneders ventetid på klagesaker fra sosialsektoren og sju i byggesaker. Vi klarer ikke å føre lovbestemt tilsyn med institusjoner, sier assisterende fylkesmann Karin Moe Røisland i Oslo og Akershus.
Hun mener det gir et dårlig signal når fylkesmannen som skal se til at kommunene holder lover og regler, selv sløyfer lovpålagte oppgaver. Stortinget også burde tatt vekk ansvarsområder når det reduserte budsjettet, mener hun.
- Vi er høvelig frustert som mange andre, sier assisterende fylkesmann Tor Stafsnes i Finnmark.
- Servicen ovenfor kommunesektoren er svekket. Vi får ikke gitt veiledning ved blant annet budsjettarbeid, og det er viktig her i Finnmark hvor kompetansemangelsen er stor, sier han.


Håp i mai
Men i midten av mai kan Stortinget rette opp situasjonen. Da kommer revidert nasjonalbudsjett.
- Vi foretar nå en vurdering av situasjonen hos fylkesmennene. Hvis vi kommer til at de trenger flere penger, vil vi foreslå at det bli rettet opp i revidert budsjett, sier statssekretær Arve Bakke i Planleggings- og samordningsdepartementet.