Selv om flere menn oppsøker krisesentrene er kvinner og barn likevel i overveldende flertall blant brukerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Selv om flere menn oppsøker krisesentrene er kvinner og barn likevel i overveldende flertall blant brukerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Flere menn på krisesentrene

37 menn oppsøkte krisesentrene det første året da kommunene var forpliktet til å ha et tilbud til begge kjønn.

I 2010 fikk kommunene en lovfestet plikt til å ha et krisesentertilbud til voldsutsatte av begge kjønn. 37 menn benyttet tilbudet dette året, mot ni året før. Det tyder på at mennene har oppdaget at det finnes et tilbud også for dem, mener seniorrådgiver Kjersti Morvik i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Familiemedlemmer står bak

Den vanligste årsaken til at menn oppsøkte krisesentrene var psykisk vold. Noen har også opplevd trusler og fysisk vold. De fleste forteller om overgrep fra ektefelle, samboer, foreldre, barn eller andre familiemedlemmer. I halvparten av tilfellene er overgriperen en kvinne, ifølge en ny rapport Sentio Research AS har laget på oppdrag for Bufdir.

– Det bryter med vante forestillinger når menn utsettes for vold fra en kvinnelig partner. Men vi vet fra andre undersøkelser at dette skjer, sier Morvik i Bufdir i en pressemelding.

Kvinner og barn er likevel i overveldende flertall blant brukerne av krisesentrene. Drøyt 2.000 voksne benyttet seg av krisesentrenes botilbud én eller flere ganger i fjor, en økning på 10 prosent. Vel halvparten av dem hadde med seg ett eller flere barn. I alt var 1.994 barn innom et krisesenter i fjor.

Bryter meldeplikten

Rapporten avdekker at krisesentrene i mange tilfeller unnlater å sende bekymringsmelding til barnevernet, når mor og barn drar hjem til en voldsutøver. Slike brudd på meldeplikten skjedde i 28 prosent av sakene og rammet i fjor 65 kvinner med til sammen 110 barn, viser undersøkelsen.

63 prosent av kvinnene som bodde på krisesentrene hadde innvandrerbakgrunn, mens kvinner med norsk bakgrunn er i flertall blant dem som benytter tilbudet om samtale og rådgivning på dagtid.