Firte på kravene - fikk rimelige skoleløsninger
Høye byggekostnader tvang Gran til å oppgi ønsket om å ta hele skoleutbyggingen på én gang. I stedet bygges skolene ut bit for bit over tre år.
Kommunens prisantydning for utbygging på ti skoler i forbindelse med Reform 97 var 16 millioner kroner. Anbudsprisen ble det dobbelte, 33 millioner. Entreprenørmarkedet tvang kommunen til å finne rimeligere og kreative løsninger, og prislappen i år blir 8-10 millioner kroner. Da er det bare de aller nødvendigste arbeidene som foretas, for at alle 6-åringene skal få et klasserom til høsten.
20.000 kr per kvm
Da hele skoleutbyggingen ble utlyst i en anbudsrunde i fjor høst, var svaret fra markedet: over 20.000 kroner per kvadratmeter, inkludert noen av kommunens kostnader, til for eksempel arkitekt. Dette kvalifiserte for landets høyeste byggekostnader. Utdanningsdepartementets tilskudd til kommunene var basert på en kvadratmeterpris på 11.500 kroner. Ett og et halvt år tidligere bygde kommunen en skole til 8.500 kroner kvadratmeteren.
- Tidspunktet for anbudsutlysningene var svært dårlig. Anbudene konkurrerte med hverandre, sier rådmann Ellen Stokstad.
Det er flere årsaker til de høye byggekostnadene på Gran. Gardermo-utbyggingen og bygging av nytt Rikshospital i Oslo har støvsuget markedet for lokale entreprenører. I tillegg var det også stor byggeaktivitet i nabokommunene på grunn av skolereformen.
Foreldre-forslag
Foreldrene fikk politikerne ned på jorda, og ba om at de måtte finne rimeligere løsninger for 6-åringene.
- Det var de som spurte om vi ikke hadde lagt til grunn en unaturlig høy kvalitet i de opprinnelige planene, forteller rådmannen.
Så satte kommunens byggeetat seg ned sammen med skolekontoret for å finne kreative løsninger på romproblemene. På én skole fant de en underetasje som kunne utnyttes bedre, slik at det ble plass til to klasserom. På en annen ble en loftsleilighet tatt i bruk til klasserom. Ved å slå ut noen vegger her og flytte noen dører der, ble arealer frigjort.
«Midlertidig varig»
Ombygginger og tilbygg på skolene i år koster mellom 8 og 10 millioner kroner.
- Investeringene er midlertidig varige, sier rådmannen.
Det betyr at klasserommene som blir bygget ikke skal rives, men de skal ikke nødvendigvis være permanente for 6-åringene, forklarer hun.
- Nå har vi fått en tenkepause for å finne ut hva vi skal prioritere av utbedringer og utbygginger de neste to årene. Vi regner med å få mer for pengene ved å dele opp anbudene over tid og i mindre oppdrag, sier Stokstad.
Hva sluttsummen på Reform 97 blir for Gran kommune, vet hun ikke i dag.
Reform 97 har bidratt til at kommunepolitikerne har tatt en skikkelig gjennomgang av skoleplanene og skolepolitikken for mange år fremover.
- Reformen tvang oss til å ta en endelig beslutning om å beholde den desentraliserte skolestrukturen, med 10 skoler i en kommune med 12.000 innbyggere. Nå er det blitt enda viktigere for grendene å ha en skole, når 6-åringene skal inn i skolen. Vi har sett tydeligere hvor viktig skolen er i lokalsamfunnene, sier ordfører Rigmor Aaserud Jahren (Ap).
At grendeskoler er viktige både som forebyggende tiltak og for å få flere folk til bygda, det er både ordfører og rådmann skjønt enige om.
- Ingen rom-reform
Jahren er opptatt av at Reform 97 ikke blir en debatt bare om klasseromsløsninger.
- Kommunene har overfokusert denne problemstillingen. Det er gode lærere og pedagogiske opplegg som betyr noe, ikke størrelsen på klasserommene, sier hun.
Ordføreren har ingen forståelse for de lokalpolitikerne som fremdeles mener at reformen bør utsettes på ubestemt tid. Kommunene er ikke egnet til å avgjøre når en slik reform skal gjennomføres, mener hun.
- Hvis kommunene skulle bestemme når vi var klare til å sette i gang, vet jeg ikke når det hadde blitt, sier Jahren.
Eiendomssjef Jon Nordlien har vært med på å finne løsninger for utvidelser i Gran-skolene for å få plass til 6-åringene.