Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Er budsjettet realistisk - og fornuftig?

Det kan være veldig fristende å finne på noen inntekter eller legge inn noen uspesifiserte innstramminger for å få budsjettet i balanse. Da ber du om trøbbel.

Det er selvsagt ulovlig å budsjettere med et urealistisk budsjett. Men hva som er urealistisk, kan jo være åpent for debatt. Det typiske er jo at norske kommuner generelt underbudsjetterer både inntekter og utgifter, så hvorfor ikke legge inn noen ekstra millioner kroner? Problemet er at underbudsjetteringen er relativt lik både for inntekter og utgifter; det er ikke slik at netto driftsresultat konsekvent er bedre enn budsjettene.

Kravet i kommuneloven § 44 nr. 3 er at økonomiplanen skal gi “realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.” Årsbudsjettet skal ifølge § 46 nr. 3 “fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret.” Så kan man legge mye forskjellig i disse begrepene, og noen ganger blir det uenighet om hvorvidt budsjettet er realistisk. Dette er noen punkter som kan være verdt å sjekke: