En lærerik avskjed
En epoke i norsk politikk er over - hvertfall inntil videre. Rune Gerhardsen har sagt takk for seg. Det er 52 år siden hans far, Einar Gerhardsen, trådte fram på den politiske arena som ordfører i Oslo. Vi behøver ikke her ramse opp hva «landsfaderen» sto for i sine mange år som regjeringssjef.
Litt vemodig kanskje at navnet Gerhardsen er ute. Men sortien var ikke den gamle statsmanns navn verdig.
Vi tenker ikke på at Rune Gerhardsen fant å hoppe av for å begynne som lobbyist hos informasjonsrådgiverfirmaet Geelmyuden Kiese. Vi tenker på at han ikke umiddelbart forsto hvilken umulig stilling han bragte seg selv i ved å skulle kombinere rollene som gruppeleder i Oslo bystyre, med informasjonsrådgivning - også på det politiske plan.
Etter vår oppfatning var denne mangel på taktisk gangsyn den dårligste attest han kunne gi seg selv inn i sin nye tilværelse.
Likevel vil vi gjerne markere hvor viktig det er at Gerhardsen til syvende og sist tok avgjørelsen. Hadde han ikke nølt ville vi heller ikke fått en media- og politikerdebatt hvor vi krystallklart fikk slått fast at skal politikeren oppebære sin troverdighet overfor sine velgere, så må han eller hun holde sin sti ren. Ingen må blande kortene slik Gerhardsen mente han kunne. gjøre.
For noen år tilbake ble de såkalte «politikerregistrene» lansert. Der skulle politikerne registrere de verv de hadde utenom politikken. De ble brukt den første tiden, men har etterhvert mer eller mindre gått i glemmeboken. En rekke kommuner har droppet registrene helt og fullt.
Spørsmålet er om ikke de bør tas fram igjen. Debatten om Gerhardsens dobbeltrolle har aktualisert troverdighetsproblematikken. Det er selvsagt, men likevel ikke bestandig praktisert, at politikere må være fullstendig ubundne når de skal utføre sitt verv, dersom vedkommende ønsker at velgeren skal ha tillit til ham eller henne.
Gerhardsen-epoken er over. Lærdommen vi trekker er positiv. De aller, aller fleste politikere har gangsynet i orden: Dobbeltroller som kan trekke politikeres troverdighet i tvil skal fra nå av være bannlyst. Det er høyt og tydelig slått fast - til glede både for politikere og velgere.