Bendik spår fremtiden
Ap-regjeringen vil effektivisere offentlig sektor, avskaffe overbyråkratiet og lære alle data i det nye informasjonssamfunnet.
Hvem som må regne med å miste jobben eller tilpasse seg nye arbeidsoppgaver, det synes planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas det er alt for tidlig å si noe om.
Kommunal Rapport fikk en prat med Rugaas om effektivisering og informasjonsteknologi - ti uker etter at vi ba om et intervju. Det har gitt den permitterte nasjonalbibliotekaren tid til å tenke og sette seg inn i sitt nye ansvarsfelt. På skranken i planleggings- og samordningsdepartementet står en glasskule. Arven fra tidligere administrasjonsminister Nils Totland hjelper Rugaas til å spå om fremtiden. Men hva han har sett i krystallet, se det holder statsråden tett med.
- Hvor skal dere effektivisere først, i staten eller kommunesektoren?
- Det er ikke en riktig problemstilling. Som du vet har vi tre forvaltningsnivåer i Norge, som vi skal ta for oss ett etter ett. Vi må effektivisere alt offentlig arbeid, og vi prøver å finne forbedringer på alle tre nivåer, sier Bendik Rugaas.
Så begynner Jaglands nye samordningsminister - finansminister Jens Stoltenberg har tatt tilbake planavdelingen - med en lengre utredning om prøveprosjektene der stat, fylke og kommune og deres forskjellige etater har gått sammen om å lage felles servicekontorer. Dette viser at det er mulig å lage et bedre servicetilbud til befolkningen, mener Rugaas, vel vitende om at flere av etatene som ble flyttet under samme tak hadde store problemer med å samarbeide, slik prosjektet forutsatte.
- Nå snakker du om samlokalisering. Jeg trodde regjeringen satset mer på data, slik at beliggenhet ikke skal ha så stor betydning for servicetilbudet og informasjonen befolkningen får?
- Det har du helt rett i. Men eksemplene viser at det er fullt mulig å gi befolkningen et bedre servicetilbud. Dessuten jobber vi mye med informasjonsteknologi, med rutiner og mer elektronisk behandling av skjemaer. Veksten vi trenger i offentlig sektor etter befolkningssammensetningen å dømme, kan vi ta fra de menneskene vi allerede har i arbeid. Vi får frigjort hender til å jobbe mindre med papir og mer med menneskene, sier Rugaas.
- Et KS-utvalg mener at statens utdanningskontorer er byråkratiske og unødvendige. Hvorfor må staten være så sterkt representert i fylkene?
- Det er viktig at staten er synlig. Kontrollfunksjonen er én ting, dessuten gir de statlige kontorene i fylker og kommuner staten en positiv vinkling.
- Men trenger staten å være så synlig?
- Det er viktig å huske at fylkesmannsetaten og andre statlige funksjoner i fylker og kommuner jobber over et bredt spekter av saker. En annen ting er at når det går dårlig for kommuner eller fylker, er det nettopp staten de henvender seg til.
- Det er vel ikke så rart at de henvender seg til dem påleggene kommer fra?
- Det kan du si. Men vi har kommunalt selvstyre i dette landet, og det betyr at det vil være noen forskjeller mellom kommunene. Det betyr ikke at jeg ikke ser poenget ditt - at staten kommer med pålegg og forordninger som kommunene må følge, sier Rugaas.
Forskjellene er store, enkelte mener at forskjellene øker med Ap-regjeringen. «Fattig-Norge» er ikke samordningsministerens gebet, men også han står bak langtidsprogrammet. Der gjentar regjeringen at den åpner for større brukerbetaling - slik den også skrev i Velferdsmeldingen.
- Ser vi på framskrivningene til år 2050 for pensjoner, vil stadig flere i den voksende skare av eldre få relativt store pensjoner fra Folketrygden og tilleggspensjoner. De vil ha en relativt romslig økonomi. Da er det ikke urimelig at de betaler litt for sine tjenester, penger som vi kan bruke til å trekke med oss også de dårligst stilte, sier Rugaas.
- Hva synes du om at Norsk Folkehjelp og Kirkens Bymisjon tar over omsorgsoppgaver det offentlige tidligere har tatt ansvaret for?
- Folkehjelpen og Bymisjonen, sammen med internasjonale selskaper som ISS, er godt supplement til offentlige tjenester. Jeg ser ingen prinsippielle forskjeller mellom organisasjonene og private selskaper. Dessuten mener jeg at helse- og sosialsjef Tove Wangensten i Bærum kommune står for en forbilledlig holdning. Hun vil konkurranseutsette kommunens tjenester, fordi hun tror kommunens etater klarer seg svært bra i en slik konkurranse. Det tror jeg er helt riktig holdning, sier Rugaas.
Med samordningsministerens fokusering på data interesserer kanskje forskjellene i datatilbud i skolen? I Modalen kommune har hver grunnskoleelev hver sin datamaskin, mens 173,3 Oppegård-elever deler én datamaskin.
- Hvor store forskjeller i skolen kan Ap-regjeringen akseptere?
- En lang rekke kommuner har kommet langt med data i skolen, andre mangler fortsatt en del. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er igang med en kartlegging av dette. Mange kommuner har kommet langt i IT-satsingen, mens andre har en lengre vie å gå. Men det ville oppleves som urimelig for de som har gjort jobben, at staten skal plukke opp regningen til de som ikke har vært like flinke. Dessuten: én ting er utstyret, en helt annen - og kanskje vel så viktig - ting, er at vi må få på plass opplæringen av lærere.
- Du er ikke bekymret for at Ap kan være i ferd med å skape et dataklasseskille, mellom de som får datamaskin av foreldrene og de som må ta til takke med et relativt dårlig tilbud i skolen?
- Bekymret og bekymret. Jeg registrerer at det er betydelige forskjeller. Men alle kan ikke være like flinke til å gå på ski som Bjørn Dæhlie. Det vil alltid være forskjell på de som er svært opptatt av et felt, og de som ikke er så opptatt av dette, sier Rugaas.
- Men dere vektlegger sterkt data, og sier nærmest at informasjonsteknologien vil påvirke alle yrkesgrupper?
- Ja. Og vi må se til at alle får den helt grunnleggende opplæringen. Men det er ingen grunn til å tro eller forvente at alle skal bli så gode i data som de mange hundre som møttes til et kjempe-datatreff i Vikingskipet på Hamar i påsken. De har gjort data til en livsstil, og jeg er helt sikker på at blant de mange hundre ungdommene som var på Hamar, finner vi en eller to kommende «stjerner» som er helt ledende på sitt felt, sier Rugaas.
«Vi vil effektivisere alle tre forvaltningsnivåer. Vi må frigjøre flere hender.»
«Det er viktig at staten er synlig. Statlige kontorer i kommuner og fylker gir staten en positiv vinkling.»
«Staten vil ikke plukke opp regningen til de kommunene som ikke har gjort det de skal. Det ville være urimelig overfor de som har gjort en god jobb.»