Bare én av tre klages inn for hemmelighold

Åpenhet. To av tre kommuner har på tre år aldri blitt innklaget for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Det skyldes ikke flinke kommuner, men slappe redaksjoner, advarer redaktørforeningen. Offentlighetslovens far: - Bør vurdere tvang mot kommunene
De ti kommunene med flest klager på innsynsnekt siste tre år

Kommunal Rapport har undersøkt hvor mange klager på innsynsavslag fylkesmennene har fått fra norske kommuner, selskaper og stiftelser de siste tre årene. Det har vært totalt 520 klager, rettet mot til sammen 139 kommuner. 291 kommuner har  dermed ikke fått noen klager på tre år.

To tredjedeler av norske kommuner har dermed ikke vært i Fylkesmannens søkelys, siden den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.

På lista over kommuner som aldri har blitt klaget inn de siste tre åra, finner vi storkommuner som Sandnes, Ålesund, Porsgrunn, Lørenskog og Moss. Blant landets fem største kommuner er antallet noe høyere, Oslo (67), Bergen (24), Trondheim (5), Stavanger (2) og  Bærum (5).

På landsbasis har antallet klager økt i den samme perioden. Det var totalt 120 klager i 2008, 172 klager i 2009 og 220 klagesaker i 2010. Den nye offentlighetsloven ble innført i 2009, og det sammenfaller med flere klager – men altså mot et fåtall kommuner.

Redaktørforeningen: Slappe redaksjoner

Arne Jensen i Norsk Redaktørforening tror ikke at få klager på innsyn skyldes at kommunene praktiserer offentlighetsloven upåklagelig. Redaktørforeningens visegeneralsekretær tror heller forklaringen er slappe redaksjoner, og synes redaktørene har en jobb å gjøre. Men han synes ikke tallene er oppsiktsvekkende.

– Jeg er ikke overrasket, men jeg er skuffet. Jeg tror dessverre at funnene viser mangel på kompetanse og manglende rutiner rundt om i redaksjonene. En annen årsak kan også være at folk rett og slett ikke er sta og utholdende nok.

Jensen avviser at pressen svikter samfunnsoppdraget og jobben som vaktbikkjer når så få klager på avslag om innsyn. Han sier til Kommunal Rapport at redaksjonene først og fremst går glipp av noe selv.

– Vi går glipp av mye god journalistikk ved ikke å følge opp offentlighetsloven. Det bør redaktørene være veldig klar over, og ta tak i, ikke minst finnes det rikelig med muligheter for å skape god journalistikk for de små redaksjonene.            

Arne Jensen sier at erfaringene med offentlighetsloven viser at kommunene forvalter den svært ulikt, og med sterkt variabel kompetanse. Han legger til at hvor hardt kommunene blir presset på åpenhet ofte er avhengig av at enkeltpersoner og ildsjeler i redaksjonene brenner for å følge med om offentlige virksomheter.

– Det er opp til redaktørene å sørge for å sette noen hjerter i brann. Det vil det komme veldig mye god journalistikk ut av.

KS: Utfordres hver dag

Direktør for samfunnsutvikling i KS, May-Britt Nordli, tolker ikke tallene dit hen at to tredeler av norske kommuner aldri er blitt utfordret på hvordan de praktiserer meroffentlighet.

– Kommunene utfordres hver eneste dag, både av mediene og engasjerte innbyggere. Det er mitt bestemte inntrykk. Tallene viser at kommunene i all hovedsak er flinke til å praktisere meroffentlighet. Ellers blir tolkningen at to tredjedeler av mediene og befolkningen sover og er dumme, og det tror jeg ikke noe på.

Nordli påpeker at innsyn de senere årene er blitt betraktelig styrket gjennom at politiske møter er åpne, med digitale postlister og nettsider, og at dette har gjort det enklere for både medier og andre som er engasjerte i kommunens virksomhet å kreve innsyn i dokumenter.

– Er det noe mediene vil ha tak i, så får de tak i det. I KS overvåker vi mediene konstant, og ser at ikke minst lokalavisene følger grundig med på hva som skjer i kommunene.  Utfordringen når det gjelder meroffentlighet ligger først og fremst i å fange opp og journalføre rask kommunikasjon gjennom e-post, sms og lignende. Her kan det hende at det svikter av og til, fordi det går så fort.

Kjenner du til gode og dårlige eksempler på innsynspraksis i Kommune-Norge? Tips Kommunal Rapport!

Saken er oppdatert, og det korrekte antallet klager totalt sett er 520.

  • Den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.
  • De fleste offentlige organer, selskap og stiftelser er omfattet
  • Her kan alle kreve opplysninger og dokumenter
  • Avslag kan innklages til Fylkesmannen.
  • Justisdepartementet har lovet en evaluering i løpet av 2011.


Om undersøkelsen

  • Kommunal Rapport har innhentet tall fra fylkesmennene, over antallet klagesaker etter offentlighetsloven, på kommunenivå.
  • Tallene viser antallet klager fra samtlige kommuner og selvstendige rettssubjekter i årene 2008, 2009 og 2010.
  • Statlige virksomheter er ikke med i undersøkelsen.
  • Tallene er ikke tidligere kjent. Flere fylkesmennene produserte først statistikken etter henvendelse fra Kommunal Rapport.
Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.