- Metodikken bak undersøkelsen har ikke lagt opp til åpenhet. De ansatte ville kanskje håndtert undersøkelsen helt annerledes, om de hadde visst at resultatene ville havne i offentligheten, sier fylkesrådmann Tom Mikalsen (Foto: Finnmark fylkeskommune)
- Metodikken bak undersøkelsen har ikke lagt opp til åpenhet. De ansatte ville kanskje håndtert undersøkelsen helt annerledes, om de hadde visst at resultatene ville havne i offentligheten, sier fylkesrådmann Tom Mikalsen (Foto: Finnmark fylkeskommune)
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Arbeidsmiljørapport må være offentlig

Arbeidsmiljørapporter fra samtlige videregående skoler i Finnmark må offentliggjøres, til kraftige protester fra fylkeskommunen.

Finnmark fylkeskommune undersøkte arbeidsmiljøet ved de videregående skolene i fylket i fjor høst. Undersøkelsen var bygd opp slik at ingen resultater skulle offentliggjøres.

Finnmark Dagblad kunne samme høst likevel avsløre oppsiktsvekkende funn fra undersøkelsen. Flere anonyme kilder fortalte avisen om hemmelige opplysninger som viste at åtte av ti ansatte ved Hammerfest videregående hadde mistillit til rektor. Etter eget ønske fratrådte rektoren sin stilling i november.

Forskjellig tolkning i fylkene

Nå viser det seg at hemmeligholdet av undersøkelsen var en gal praktisering av offentlighetsloven. Etter klage til Sivilombudsmannen har Finnmark Dagblad nylig fått full tilgang til alle arbeidsmiljørapportene fra alle skolene i fylket. Fylkesmannen i Finnmark har i løpet av saksbehandlingen kommet til at opplysningene er offentlige.

Last ned Fylkesmannens vedtak her.

Fylkesrådmann Tom Mikalsen er overrasket over vedtaket. Han frykter at detaljert innsyn kan gi føre til personidentifisering.

– Utgangspunktet for arbeidsmiljøkartleggingen har vært en etablert praksis om at resultatene ikke skal gjøres offentlig tilgjengelig. Nå må fylkeskommunen nøye vurdere hvilke verktøy som eventuelt skal bruke for fremtiden, sier Mikalsen til Kommunal Rapport.

– Finnmark Dagblad kunne avsløre sterk mistillit mot en leder i fylkeskommunen. Er det riktig at en slik opplysning skjermes fra den offentlige debatten?

– Vi har ikke forholdt oss til hvor funnene kommer, men det prinsipielle i hvordan funnene skal brukes. Metodikken bak undersøkelsen har ikke lagt opp til åpenhet. De ansatte ville kanskje håndtert undersøkelsen helt annerledes om de hadde visst at resultatene ville havne i offentligheten.

Hver sak for seg

Fylkesrådmannen reagerer på at Fylkesmannen i Finnmark har kommet til et annet resultat enn Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der ble en arbeidsmiljøundersøkelse unntatt offentlighet.

– Vi er ikke enige i avgjørelsen om å gi innsyn, men retter oss etter den. Vi konstaterer at Fylkesmannen her har en annen anvendelse av loven enn Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det er spesielt at det skal være ulik praksis ved to fylkesmannsembeter i forhold til to relativt like saker.

– Man kan ikke automatisk trekke slike slutninger, sier avdelingsleder og eneste jurist ved Fylkesmannen i Finnmark, Jon Beldo. Han er kjent med avgjørelsen fra Møre og Romsdal, og mener at sakene ikke er sammenlignbare.

– Hver sak må vurderes konkret og for seg, sier Beldo.

Opphever vedtak

Fylkeskommunen forsøkte i det lengste å få omgjort Fylkesmannens vedtak om offentliggjøring. Det ble blant annet argumentert med at offentliggjøring ville medføre et tillitsbrudd overfor de ansatte, skade utviklingsarbeidet med arbeidsmiljøet, vanskeliggjøre rekruttering av nye lærere, og dessuten at kommunen ville bryte sin taushetsplikt overfor byrået som gjennomførte undersøkelsen.

Ingen av begrunnelsene ble bønnhørt av Fylkesmannen. Avgjørelsen derfra advarer mot å knytte rekrutteringsproblemer opp mot spørsmålet om hvorvidt det skal gis innsyn. Heller ikke argumentet om at ansatte vil være lite samarbeidsvillige for fremtiden, er et argument som kjøpes av Fylkesmannen:

«(…) Argumentasjonen er basert på antakelse om hva som er arbeidstakernes handlingsmønster. Generell frykt for at arbeidstakere vil kunne være lite samarbeidsvillige i fremtiden oppfyller etter Fylkesmannens syn ikke kravene for å anvende lovens unntakshjemmel», står det i vedtaket.

Hensynet til den private leverandøren Humetricas behov for hemmelighold av “forretningshemmeligheter” blir heller ikke vektlagt:

«Fylkesmannen finner grunn til å understreke at hensynet til offentlighet må veie tungt i en slik sak, hvor det klart er i allmennhetens interesse å kunne skaffe seg informasjon om de forhold som omhandles i undersøkelsen. Private virksomheter som leverandør til offentlige etater/organisasjoner må derfor i stor utstrekning tåle å havne i offentlighetens søkelys».

Stadfester vedtak

Kommunal Rapport klagde i sommer på et avslag på innsyn i en arbeidsmiljøundersøkelse i Bærum kommune. Da Fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet klagen, støttet den seg på en redegjørelse fra byrået Teamwork, som viste til at offentliggjøring vil “forstyrre arbeidsprosessen og fullstendig overskygge utviklingsperspektivet”. Klagen ble ikke tatt til følge.

«Slik vi ser det vil innsyn i resultatene fra hvert enkelt tjenestested kunne skade den enkelte enhets pågående prosess med å styrke et godt og effektivt arbeidsmiljø», var Fylkesmannens konklusjon.