Vil gi kommunene mer ansvar i rusomsorgen
- Arbeidsfordelingen mellom stat og kommuner i rusomsorgen er helt feil, mener varaordfører Kirsten Hasvoll (SV) i Bodø.
- Kommunesektoren har helt andre forutsetninger enn staten for å hjelpe aktivt. Kommuner av en viss størrelse og mangfold bør få hele ansvaret for både medisinering og rehabilitering. Rusfeltet burde være hevet over partipolitikk, mener Hasvoll.
Siden rusreformen i 2004 har staten via Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) hatt monopol på den medisinske behandlingen av heroinavhengige. Ettervern og rehabilitering er kommunenes oppgave, og tema for bilaget i denne utgaven av Kommunal Rapport.
Mer ansvar
Ordfører Petter Steen (H) i Haugesund mener det er for tidlig å felle en endelig dom over Legemiddelassistert rehabilitering. Men han mener at kommuner som ønsker det, bør få større ansvar for å dekke hele kjeden.
- LAR henvender seg til opiatavhengige som er motivert for det helt spesielle og stramme opplegget deres. Men det er jo noen som ikke er motivert for LAR. De skal også ha et anstendig liv. Jeg er opptatt av å ha en humanistisk tenkning i bunn for hvordan vi skal forholde oss til dem som velger å bruke illegale stoffer, eller ikke greier å komme ut av det. Mange driver med selvmedisinering på grunn av en vanskelig livssituasjon, sier Steen.
Selvmedisineringen starter gjerne med hasj eller beroligende medisin kjøpt på gata. Andre begynner med stoffer av nysgjerrighet eller kjedsomhet. Men alle risikerer å havne i et årelangt og ødeleggende blandingsmisbruk, der heroin blir det siste trinnet i en ruskarriere. Den heroinavhengige lever i konstant fare for en dødelig overdose, og får først da hjelp av helsevesenet.
Stor forskjellsbehandling
- Det mest problematiske med LAR, er forskjellsbehandlingen i de 14 LAR-distriktene, sier LAR-pasienten Carl Eliassen, leder av brukerforeningen Marborg i Bodø og Fauske.
Han viser til at ett ytterpunkt - LAR Rogaland - utskriver hele 16 prosent av pasientene i året for såkalt sidemisbruk, når det påvises andre stoffer enn LAR-medisin (metadon eller Subutex) i urinprøvene. I andre LAR-distrikter blir det ikke grepet inn, tross langvarig bruk av andre stoffer.
- Noen steder får det skli ut i desidert misbruk før man tar det opp med pasientene, andre steder kaster man folk ut av behandlingen og dermed tilbake på heroinkjøret. Det beste er selvsagt å tilby hjelp og oppfølging når noen sprekker, mener Eliassen.
København går for tiden nye veier med behandlingstilbud til folk som er bekymret over sitt forbruk av hasj eller feststoffer som kokain, amfetamin eller ecstasy: De kan få kommunal hjelp til enten å slutte eller å få forbruket ned på et nivå de selv synes de kan styre.
- Vi er for dårlige på tidlig intervensjon i Norge, mener fylkeslege Henning Aanes i Nordland.
- Jeg håper vi som samfunn vil skaffe oss bedre kompetanse til å hjelpe folk før de kommer for langt med stoffeksperimenter. Vi må bli bedre til å se tidlige tegn og tørre å spørre dem det gjelder om hva de sliter med, sier han.