Et flertall av de ansatte i offentlig sektor sier ja til ny avtale om offentlig tjenestepensjon, som partene kom til enighet om i mars. Fra v.: Erik Kollerud (YS) Anders Kvam (Akademikerne Stat) Ragnhild Lied (Unio) Peggy Hessen Følsvik (LO), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Lasse Hansen (KS) og Stein Gjerding (Spekter). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Et flertall av de ansatte i offentlig sektor sier ja til ny avtale om offentlig tjenestepensjon, som partene kom til enighet om i mars. Fra v.: Erik Kollerud (YS) Anders Kvam (Akademikerne Stat) Ragnhild Lied (Unio) Peggy Hessen Følsvik (LO), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Lasse Hansen (KS) og Stein Gjerding (Spekter). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixTerje Bendiksby / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Offentlig ansatte sier ja til ny  tjenestepensjon

Et klart flertall av medlemmene hos både LO, YS og Unio i offentlig sektor sier ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. På nei-siden fortviles det.

Ny tjenestepensjon

Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune. 

Et flertall av medlemmene i LO, YS, Unio i offentlig sektor har sagt ja til avtalen.

Forbundene i Akademikerne tar stilling til avtalen i løpet av juni.

Den nye ordningen skal den etter planen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:

Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det gis et «slitertillegg» på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et «slitertillegg».

Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

Nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere skal forhandles om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre i offentlig sektor.

– Vi er fornøyd med å komme i mål etter en langvarig prosess. Medlemmene har nå gitt tilslutning til at offentlig sektor får en god og bærekraftig pensjonsordning som sikrer både de yngste og eldste medlemmene, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik, etter at det ble klart at et overveiende flertall av medlemmene i alle de tre sammenslutningene sier ja til avtalen.

– Jeg er veldig fornøyd og glad i dag, for det har vært langvarige og tøffe prosesser. Nå har vi fått en god og solidarisk tjenestepensjonsordning for medlemmene, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

– Dagens ordning var dårlig tilpasset pensjonsreformen og måtte endres. Den nye løsningen gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig. Derfor har medlemmene i YS stemt klart ja, sier første nestleder i YS, Erik Kollerud.

Klart flertall

Partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene i starten av mars. Siden har en rekke forbund avholdt uravstemninger om resultatet.

Ja-flertallet var stort i alle sammenslutningene. I LO stemte 89 prosent medlemmene som deltok i uravstemningen ja. I LO kommune, der 35 prosent av de stemmeberettigete deltok, var ja-resultatet på hele 92, 6 prosent. I LO stat stemte 80,7 prosent ja og 19,3 prosent nei. 41,1 prosent av de stemmeberettigete deltok.

I Unio ble det ja fra samtlige 13 forbund. Mest spenning var det knyttet til Utdanningsforbundet, der en rekke lokale organisasjoner hadde anbefalt medlemmene å stemme nei. Der ble resultatet 64,4 prosent ja-stemmer mot 35,6 prosent nei-stemmer. Valgdeltakelsen var på snaut 21 prosent.

Også i YS var det et klart ja- flertall i alle forbund.

Forbundene tilknyttet den fjerde sammenslutningen, Akademikerne, vil ta stilling til avtalen i løpet av juni.

-Usolidarisk

Flere tillitsvalgte og lokale forbund og foreninger har de siste månedene mobilisert mot avtalen, som de mener er usolidarisk og vil favorisere dem som er heldige nok til å ha god helse og en type jobb som gjør at de kan arbeide lenge.

– Dette resultatet betyr at vi ikke lenger har en solidarisk tjenestepensjon i offentlig sektor. Den nye ordningen medfører at den enkelte nå blir sittende med risikoen og at sikkerhetsnettet er borte, sier Jorunn Folkvord, som sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo og representerer organisasjonen Forsvar offentlig pensjon, til NTB.

Unio-leder Ragnhild Lied sier hun forstår at det finnes en fortvilelse blant en del grupper av ansatte med tanke på å måtte stå i jobb langt utover i 60-årene.

– Derfor må vi følge med på utviklingen. Det som blir viktig nå, er at arbeidsgiverne framover legger til rette for at en kan klare å stå lenge i arbeid, sier hun.

– Godt for samfunnet

Den nye pensjonsordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 og senere. Ansatte født før 1963 beholder dagens pensjonsordning.

Arbeidsgiverne er svært fornøyde med resultatet.

– Jeg er svært glad for at medlemmene i de tre organisasjonene har stemt ja til pensjonsavtalen. Den nye ordningen gjør det lønnsomt å jobbe lenger og er god for både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

– Det er veldig bra at de tre største hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden bidrar til at vi får bærekraftige og fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.