Norske kommuner investerer milliarder på milliarder i noe de færreste av oss får se – og det er i grunnen en god idé. Bli med ned i det kommunale avløpssystemet.
Avløpshåndtering handler om ressursutnyttelse, om klimaendringer og om befolkningsvekst - tre av de mest sentrale utfordringene vi står overfor. Der nede i dypet, i rørene og anleggene som utgjør Kommune-Norges underliv, skjer det en rivende utvikling. Bli med på en rundreise under kumlokkene, til spennende prosjekter i undergrunnen i Stavangerregionen, Drammen og på Romerike.
Les mer: www.kommunalbanken.no
Det kommunale vann- og avløpsnettet kan strekke seg mer enn to runder rundt ekvator og har en gjenanskaffelsesverdi på 653 milliarder kroner. Det er 200 milliarder kroner mer enn det ville koste å reise alle landets offentlige bygninger på nytt, og 250 milliarder mer enn hva veinettet vårt ville koste oss om vi skulle bygget det i dag. Likevel trengs det store investeringer for at vi skal klare å møte morgendagen. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har anslått at det kan dreie seg om opp mot 500 milliarder kroner fram mot 2030.
Les også: - Vann og avløp er den nye oljen
Stavangerregionens interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsselskap IVAR IKS holder på med å ferdigstille det nye sentralrenseanlegget for Nord-Jæren, et anlegg som skal forvandle etterlatenskapene fra opptil en halv million mennesker til rent vann, biogass og gjødselspellets. Denne magiske prosessen skal foregå inne i fjellet i Mekjarvik i Randaberg kommune. Regningen på 540 millioner kroner er betalt med langsiktig lån i Kommunalbanken.
Byggeleder Lars Skretting leder oss gjennom en lang tunell med rå fjellvegger. Belysningen i taket er ikke på plass ennå, det glimter svakt i svære aluminiumsrør som frakter frisk luft inn i fjellet fram til det avanserte ventilasjonssystemet er oppe og går.
– Det hadde vært enklere å si beklager, nå stenger vi, og kjøre alt i sjøen, flirer Skretting.
Det nye anlegget blir nemlig en forlengelse og ombygging av det gamle anlegget fra 1992, så IVAR har vært avhengige av å kunne ha full drift på det eksisterende anlegget mens de har sprengt ut 200.000 kubikkmeter med stein for å gi plass til anlegget.
LES MER: Kommunalbanken tilbyr grønn rente
Etter et par hundre meter i tussmørket åpenbarer IVARs innerste indre seg for oss: Store, åpne og overraskende lyse haller hvor det skinner i blankt stål og hvite vegger. Veggene er kledd med duk, slik at lyset reflekteres bedre og man slipper drypping fra veggene. De har til og med fått sin egen serie med store, fargerike kunstverk som bryter opp i alt det hvite og grå.
IVAR betjener vann, avløp og renovasjon fra 13 eierkommuner med 340 000 innbyggere på Jæren. Om 20 år kan det være snakk om 440 000. Stavangerregionen har vært et episenter for norsk innovasjon og vekst, og det har forplantet seg helt ned i undergrunnen.
– En ting er at vi må klare å ta imot befolkningsveksten, men vi er i tillegg opptatt av å ta vare på ressursene i avløpsvannet, sier Eline Nilsen Furre, som er fagansvarlig for avløp i IVAR.
– Vi skal levere tre ting: rent vann til fjorden, biogass til energi, og gjødsel som tar vare på fosforen.
Det rene vannet skal de få gjennom en biologisk renseprosess som fjerner organisk materiale og fosfor fra avløpsvannet. Slammet sendes videre til store råtnetanker der det produseres biogass. IVAR har eget biogassanlegg i Mekjarvik, men holder også på med å bygge biogassfabrikk på Grødaland. Gassen renses og oppgraderes til naturgass-kvalitet slik at den kan leveres rett inn på energiselskapet Lyses gassnett. Men næringskjeden ender ikke der. IVAR har bygget landets første fabrikk som kan lage gjødselspellets av restproduktet.
– På biogassanleggene på Østlandet står bøndene omtrent på døra for å få bio-restene til å gjødsle kornåkrene sine med. Så vi ville finne en metode for å gjøre det enkelt å frakte gjødselen til Østlandet, og løsningen ble en pelletsfabrikk. Den ble åpnet av klimaministeren i fjor, smiler Furre.
LES MER: Prosjekter finansiert med grønn rente
I Drammen har disse ressursene vært litt vel mye oppe i dagen.
Fram til begynnelsen av 90-tallet gikk avløpsvann fra husholdninger og bedrifter mer eller mindre urenset ut i Drammeselva.
– Byen vendte ryggen til elva. Ingen har vel lyst til å ha utsikt mot en uren elv, sier Alexander Vedeler, avdelingsleder for renseanlegg i Drammen kommune.
Det hadde heller ikke drammenserne, og resten av historien kjenner vi: Elva ble renset, trafikken ledet bort, og med ett var Elvebyen Drammen i ferd med å etablere seg. I dag er Drammenselva en livgivende åre gjennom byen, belagt med ikoner som gangbrua Ypsilon, Papirbredden Kunnskapspark og Elve- og fjordparken.
– Nå vil alle ha æren for opprydningen av Drammenselva, smiler Vedeler og kollega Live Johannessen, leder i Vann- og avløpsvirksomheten.
– Det var en kjempedugnad, men i bunnen lå store investeringer i vann- og avløpssystemet. Det ble lagt avskjærende ledninger på begge sider av elva, og renseanlegget Solumstrand ble bygget i 1991. Drammen var sent ute med å få orden på avløpssystemet, men da det først ble gjort, ble det gjort ordentlig, sier Vedeler.
– Så tenkte kanskje politikerne at nå er vi ferdige med vann og avløp, men det var vi altså ikke, flirer Johannessen.
Det var vel egentlig da det begynte. De siste årene har vann og avløp vært en av de største postene på kommunens investeringsbudsjett. Drammen satser stort på å være en framtidsby, og da må også understellet være i tipp topp stand. I 2010 ble renseanlegget utvidet og oppgradert med et biologisk rensetrinn for å kunne ta imot avløpsvann fra enda flere innbyggere og med en enda høyere rensegrad. Prislappen var 220 millioner kroner. I tillegg investerer kommunen over 70 millioner kroner i året på fornyelse og utvidelse av avløpsnettet.
– Vi har offensive politikere som ønsker seg vekst, da må vi prøve å henge med. Om vi klarer å hente ut kapasiteten i det avløpssystemet vi har, kan vi ta imot femti tusen nye innbyggere uten å bygge enda et anlegg, sier Vedeler.
Også i Sørum, Fet og Gjerdrum har avløpssystemet rykket opp på den politiske agendaen, om enn av en litt annen årsak.
Romerikskommunene har blitt så populære å bygge og bo i at de har måttet sette utbyggingsstopp på grunn av for lite kapasitet i avløpssystemet, forklarer Kirsten Mortensen, prosjektleder for Midtre Romerike Avløpsselskap (MiRA) sitt flotte, nye renseanlegg på Tangen ved Sørumsand.
– Fram til 2013 hadde ikke kommunene hatt noe formelt samarbeid på avløpssiden. I stedet for å bygge på eller bygge nytt hver for oss, bestemte vi oss for å etablere et interkommunalt selskap og å bygge et felles renseanlegg som er dimensjonert for framtida, forteller Mortensen.
Så snart vedtektene til MiRA var signert, satte de i gang planleggingen av renseanlegg med biologisk og kjemisk rensing for å sikre rene utslipp til Glomma. Det blir også dyrt – over en halv milliard kroner når pumpestasjoner og ledningsnett regnes med – men da er kommunene til gjengjeld godt rustet til å ta hånd om etterlatenskapene til både dagens og morgendagens innbyggere.
Anlegget kan ta imot avløpsvann fra 60 000 personer i dag fordelt på tre linjer. Det er også klargjort for slambehandling og biogassproduksjon, slik at ressursene i avløpsvannet kan utnyttes lokalt.
– I tillegg måtte vi bygge ut 35 kilometer med ledningsnett, sju pumpestasjoner og fire fordrøyingsbasseng til å håndtere regnvann, forteller Mortensen.
Byggingen har vært en øvelse i kombinasjonen av å gjøre ting fort og å gjøre ting ordentlig, og Mortensen er nok ikke alene om å glede seg til det er ferdig.
– Det blir ganske stilig, blir det ikke? De fleste tenker nok på renseanlegg som noe stygt, vi har valgt å gjøre litt ekstra ut av det, sier hun.
Fordi anlegget er plassert i et rekreasjonsområde ved Glomma har MiRA vært opptatt av at bygget skal føye seg naturlig inn i omgivelsene. Resultatet er et stilrent bygg kledd i grånet malmfuru som like gjerne kunne rommet en skole eller et kulturhus som kloakken fra tre kommuner. MiRA har laget turveier over tomta slik at anlegget ikke skal være en barriere for tilgjengeligheten i området, og parkeringsplassene utenfor vil være til fri bruk for turlystne innbyggere utenom arbeidstid.
Det eneste som mangler nå, er det 34 000 midt-romerikinger trekker ned i do. Prøvedriften skal settes i gang i september, planene for omkoblingen fra de gamle renseanleggene er lagt for lengst. Framtida kan bare komme.