Framsikt AS

Økonomianalysen i årsmeldingen

Årsmeldingen er analysedokumentet i årshjulet i kommunen. Analyse av finanser og kostnadsnivå er det vesentligste i årsmeldingen. Det blir stadig enklere å lage en økonomianalyse som politikerne kan forstå og ha nytte av.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på økonomianalysen i den kommunale årsmeldingen. I kommuneloven er det ikke angitt noen spesielle krav til økonomisk analyse. Kvaliteten på økonomianalysene varierer derfor mye fra kommune til kommune.

Kommunale finanser

De fleste kommuner har en analyse av kommunale finanser. Dette er det mest grunnleggende. Kommuner med dårlige finanser havner i kaos og i Robek-registeret («svartelisten»). Min erfaring er at det trengs bare noen få, enkle nøkkeltall for å gi en grei analyse av finansene i en kommune. Tre indikatorer forklarer det meste:

  • Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Viser om kommunen har hodet over vannet. Bør ligge over 2%.
  • Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Viser om kommunen har pådratt seg for stor renterisiko. Bør ligge under 50%.
  • Disposisjonsfondet i prosent av driftsinntektene. Viser om kommunen har evne til å tåle feilskjær og svikt i skatteinntektene. Bør ligge over 10%.

Det var bare 26 kommuner som oppfylte disse tre kravene i 2016, men så tar også kommuner flest stor finansiell risiko. Disse indikatorene bør fremstilles i fine figurer og sammenlignes med andre kommuner, med beste praksis og med seg selv over tid.

OM ANNONSØREN

  • Framsikt er et programvareselskap som sikter seg inn mot kommunal sektor.
  • De tilbyr verktøy for analyse, budsjettering, Økonomiplanlegging og virksomhetsstyring.
  • Produktene deres utvikles i tett samarbeid med norske kommuner og Innovasjon Norge.
  • Les mer: www.framsikt.no

Kostnadsnivået

De færreste kommuner har en god analyse av kostnadsnivået i tjenesteproduksjonen. Dette er en vanskeligere oppgave. 

Slike analyser starter med netto driftsutgift per innbygger i alle kommunale tjenester (Kostra definerer 14 tjenester), basert på Kostraregnskapet (funksjonene). Men her leverer ikke Kostra gode nok tall for å få en samlet analyse. Netto kostnader per innbygger må korrigeres for utgiftsbehov (demografi, geografi og sosiale forhold) før sammenligning med andre kommuner blir rettferdig. Dette er spesielt viktig i pleie og omsorg, som omfatter både tjenester til eldre, PU-klienter og psykisk syke. Kostnadsanalyse er derfor en egen nisje i konsulentbransjen.

Sammenligning med andre

I økonomianalysen er det viktig å sammenligne seg med kommuner som har noe å lære bort. Det vil si kommuner som driver billigere enn deg selv. Det er lurt å velge kommuner man kjenner, for eksempel naboer. Kjente billigkommuner er også nyttige (Alvdal, Sula, Drammen). Kommunegruppen din er en annen viktig sammenligningskommune. Kommunegruppen er en robust kommune. Tilfeldige regnskapsfeil eller ekstraordinære forhold vil ikke påvirke gjennomsnittet i kommunegruppen i særlig grad. Det er et overkommelig mål for de fleste kommuner å drive like billig som gjennomsnittet i egen kommunegruppe.

Man bør dessuten velge sammenligningskommuner som har god kvalitet på tjenestene sine. Ikke bare billig, men også god. Da er det lettere å få gehør for konklusjonene etterpå. Bruk Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport for å sjekke ut om dine sammenligningskommuner har god tjenestekvalitet. Da ser man på resultatet før korreksjon for inntektsnivå. 

Forklar forskjellene

Når man har funnet kostnadsforskjeller mellom kommuner, bør analysen også forsøke å forklare forskjellene. Det er i alle fall tre svært ulike årsaker til høye kostnader:

  • Høyt volum (for eksempel høy dekningsgrad i SFO)
  • Høye enhetskostnader (høy bemanningsfaktor i SFO)
  • Lav egenbetaling (lave satser for egenbetaling i SFO)

Erfaringen er at det er store forskjeller i kostnadsnivå mellom norske kommuner, også nabokommuner og kommuner med samme inntektsnivå. Kommunene jobber forskjellig, med store konsekvenser for både kvalitet og kostnader. Det er mye å lære av andre kommuner.

Oppgaven er blitt enklere de siste årene

For det første har KS kommet på banen med et analyseverktøy. Problemet med KS-verktøyet er at det ikke oppdateres før i september. For å få til sammenligning av kostnader i årsmeldingen må det gjøres før årsmeldingen overleveres til revisor 1.april. Da må man gjøre det selv eller bruke andre analyseverktøy fra konsulentbransjen (for eksempel Agenda Kaupang) eller dataverktøyet Framsikt Analyse. Framsikt Analyse er oppdatert med nye tall 16. mars. Kommunebarometeret er et tredje verktøy. Foreløpig utgave kommer rundt 1.april.

Dette er artikkel nummer to, i en serie på tre artikler fra Bjørn Brox, om årsmelding. I den siste artikkelen om årsmeldingen skal vi se nærmere på analysen av kvalitet.