Ljomende fløyter, høye rop, og baller som spretter: I den gamle idrettshallen til Sandefjord videregående skole fikk både lærere og elever hodepine av dårlig akustikk.
MORGAN LILJEBÄCK MANØVRERER basketballen på parkettgulvet, bøyer litt i knærne, sikter, hopper, og vipper ballen i nettet. Han er avdelingsleder for idrettslinjen ved Sandefjord videregående skole, og står midt i nybygget som ble tatt i bruk våren 2019.
24 år tidligere begynte Morgans forgjenger, Tor Hansen, på skolen. Den tykke, røde ringpermen han har med seg, rommer papirer som forteller historien om den mangeårige prosessen som munnet ut i et stort praktbygg hvor lyd, lys, brukervennlighet og varig kvalitet står i sentrum.
NORGES STØRSTE
Ingen andre videregående skoler i Norge er så stor som Sandefjord, med drøyt 2100 elever. Den har linjer for yrkesrettet og studiespesialiserende utdanning, er sertifisert som dysleksivennlig skole, og er knutepunktskole i Vestfold for hørselshemmede. Det innebærer at skolen har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for elever med nedsatt hørsel.
Skolen åpnet i 1996, med 1400–1500 elever. I løpet av noen år vokste elevkullet ytterligere, og i 2013 tok daværende rektor et initiativ overfor Vestfold fylkeskommune: Skolen trengte en ny idrettshall. Den gamle var fra 1994, og var beregnet for en elevmasse på 1350. For å huse alle, leide skolen Jotunhallen et stykke fra skolen, men heller ikke det ga et fullverdig tilbud.
– Først kom et forslag om en ny hall til 20 millioner kroner, men en slik hall ville ikke være tilstrekkelig, rekonstruerer Tor Hansen.
LANG PROSESS
Noen runder og to år senere kom så forslaget om å etablere en hall i nærheten av Jotunparken, et samarbeidsprosjekt mellom Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune, priset til 85 millioner kroner.
– Men denne løsningen ville gi elevene ti minutters gange hver vei, hvilket ville spist mye av undervisningen, forklarer Tor Hansen, og roser elevrådets engasjement i saken.
– De var råflinke! Til slutt, i 2017, bevilget fylkestinget 60 millioner kroner til en ny idrettshall som skulle bygges på skolens område.
– En lykkedag, minnes Hansen.
Da startet planleggingen med en hall for fremtiden. Fem brukergrupper ble involvert, og elevenes stemme ble sterk og viktig.
– Noen ville ha fellesdusj, men de fleste uttrykte et sterkt ønske om både enedusjer og skillevegger i dusjen, forteller styremedlem i elevrådet, Eline Byre.
– En undersøkelse viste at bare halvparten våget å dusje etter en økt i gymsalen. Det går jo ikke an hvis du starter dagen med kroppsøving, og har mange økter etter det, sier hun.
VANSKELIGE LYDFORHOLD
Og både lærere og elever var skjønt enig i at de måtte få et bygg med god lyd.
– Da flere klasser hadde gym samtidig i det gamle bygget, var det veldig problematisk i forhold til støy. Det var folk som ropte, baller som spratt, og lærere ga beskjeder. Det ble veldig forstyrrende med alle distraksjonene, og mange fikk vondt i hodet av denne konstante støyen og den tette luften, minnes Eline.
– Vi fikk ikke et så godt utbytte av økten som vi burde. Det er et paradoks at gym, som skulle gi energi, førte til at mange bare ble mer slitne. Rektor Harald Møller nikker:
– Det er jo faktisk det motsatte som er hensikten, det er både lovpålagt, og en klar målsetting, at hvis det er ett fag hvor elevene skal kunne senke skuldrene og hente energi, er det nettopp når de har kroppsøving i en idrettshall. Det er et overordnet mål at elevene skal få lyst til å fortsette med sportslige aktiviteter, ta vare på helsa si. Hvis erfaringen fra kroppsøving er hodepine, en vond følelse, er jo vi mennesker slik at vi ikke gjerne oppsøker dette senere.
KREVENDE OG SLITSOMT
Også Morgan har kjent effekten av gamle idrettshaller på kroppen.
– Stålhaller, for eksempel, har ekstrem akustikk. Lyden ljomer, det høres ut som er det er 10.000 mennesker der, selv om det bare er 200. En ting er de som har én økt i uka, men for lærerne som har salen som sin arbeidsplass, med to-tre økter hver eneste dag, blir det voldsomt. Jeg husker fra tidligere arbeidsplass, da hadde jeg alltid vondt i hodet etter en dag i hallen.
Morgan er i tillegg lydsensitiv, derfor søkte han seg etter hvert vekk fra gymsalen, og inn i mer administrativt arbeid.
– Gode lydforhold er helt essensielt. Min arbeidskapasitet nærmest doblet seg da jeg gikk fra ordinær lærerstilling til lederjobb, for selv om jeg fikk mye mer å gjøre, så fikk jeg eget kontor.
NY HVERDAG
Å oppholde seg i den nye idrettshallen er imidlertid noe helt annet for Morgan enn det var i den gamle. Det kan også hans forgjenger, Tor, skrive under på.
– Veldig mange idrettslærere har slitt med krevende lydforhold. De har tre økter kroppsøving i løpet av en dag, det blir en enorm belastning, og de har en særaldersgrense som gjør at de kan gå av med pensjon når de er 62 år. Målet var å skape så gode forhold, både for elever og lærere, at de skal kunne ønske å jobbe lengre, forklarer Tor Hansen.
LYDDEMPEDE SKILLER
I den gamle hallen var plastveggene kun et visuelt skille mellom arenaene. I den nye 1600 kvadratmeter store hallen demper de også lyd. Tor peker på en metertykk slisse i den ene langveggen, der den tykke, nedfellbare skilleveggen passer perfekt. Hallen har tre slike vegger, og hver av de tre delene kan også deles av med nett, slik at det blir seks arenaer totalt. Veggene er dekket av trespiler, og bak disse er det montert lydabsorbenter. Slike plater er også montert høyt oppe på veggen.
– Både platene, og det at trespilene ikke er klint helt inntil hverandre, gir demping av lyd. Dessuten er hele bygget laget i massivtre, som gir god akustisk effekt, forklarer rektor Harald Møller.
Fargerike markeringer på gulvet utgjør baner til håndball, basket, volleyball og innebandy, hallen er godkjent for eliteseriekamper. Og gulvet, det er også i tre.
– Såkalte sportsgulv er i utgangspunktet mye billigere enn parkett. Men parkett er nærmest evigvarende, det skal bare slipes ned og lakkes jevnlig, sier Tor.
– Dette gulvet er laget for aktivitet, gir svikt, og vil forhåpentligvis gi mindre skader, sier Morgan.
SKOLENS STORSTUE
Hallen er ikke bare laget for idrett, den er også skolens storstue – og eksamenssal. Også av den grunn var noe annet enn tregulv uaktuelt, for stoler ville lage merker i et ordinært sportsgulv.
– Gode lydforhold er veldig viktig på eksamen. For i en slik situasjon gjelder det å kunne konsentrere seg, og det kan det oppleves veldig forstyrrende at noen spiser, drikker og beveger seg litt. Å eliminere så mye støy som mulig er kjempeflott, sier Eline.
Reidar Bjørge Andersen var prosjektleder for byggets prosjektgruppe.
– Vi hadde sterkt fokus på ønsker og krav fra skolen, på kvaliteten på inneklimaet generelt, hvorav lyd var en spesifikk del.
I den forbindelse hadde de flere befaringer til flere idrettshaller. – Hvor vi for så vidt ikke var veldig fornøyd med det vi registrerte av lydkvaliteter. I prosjekteringsfasen hadde vi sterkt fokus på å ta med oss akustiker for å klarlegge hvor store lydabsorbenter vi måtte ha i bygget, forteller Bjørge Andersen, som nå er pensjonist.
Bygget er altså oppført i massivtre. – Blant annet fordi det har en absorbasjonskvalitet på lyd, som for eksempel ikke en stålhall har, bekrefter han.
Gjennom beregninger fant de størrelsen på absobrasjonsflatene med spileveggen rundt hele hallen og på diverse absorbasjonsflater høyere opp på veggen. – Gjennom dette klarte vi å oppnå det som lærerne ønsket seg i forhold til lyd, forklarer Reidar Bjørge Andersen.
Også det å felle skilleveggenes ender inn i selve hallveggene var altså vesentlig for å minske lydgjennomtrengning mellom disse.
TILRETTELAGT
Et velutstyrt basistreningsrom på 150 kvadratmeter ligger vegg-i-vegg med hallen. Det brukes særlig av elever på toppidrettslinjen, og av 10–15 elever som av ulike årsaker ikke fungerer i kroppsøving sammen med andre.
– De har fått en helt ny hverdag, både gjennom individuell tilpasning i treningsstudioet, og fordi de kan bruke enegarderober. Uten denne muligheten kan det hende mange av dem ikke hadde fullført kroppsøving. Nå får vi trolig igjennom 90 prosent sier Morgan.
Anlegget huser seks garderober, hver med fem dusjer med skillevegg. I tillegg har hver garderobe en helt privat, enedusj, og det finnes flere tilrettelagte rom for elever med ulike funksjonsnedsettelser. Anlegget brukes også flittig av elevene ved arbeids- og hverdagslivstrening-linjen (AHT).
– Mange bruker rullestol, og det er mye bedre å ha undervisning her istedenfor i det gamle idrettsbygget med heis og trapper. Her er det bare å trille rett inn, poengterer Morgan.
LYST
Lyset flommer gjennom den digre hallen. Den har gjennomlys og dører i mørke farger, som gir tydelige kontraster. Vinduene i ordinær høyde er markert med fargerike felt, et resultat av et kunstprosjekt.
– Det gamle bygget virket så mørkt og innestengt. Alle synes det er så lyst og fint her, skryter Eline, som er glad for at elevenes stemme ble lyttet til.
– Vi opplevde at det virkelig ble tatt tak i de reelle utfordringene vi pekte på.
Rektor Møller forteller om en av skolens kroppsøvingslærere og hans hverdag i den nye hallen:
– Han har vært så vant til at stemmen hans har gjallet gjennom en hel hall, men her er det så gode akustiske forhold at han kjenner han må ta i litt fordi lyden er så dempet. Det er et skikkelig luksusproblem.