Norske kommuner, politikere og innbyggere er blitt svært opptatt av klimasaken og hva de kan bidra med for å oppfylle klimamålene, og Norge har satt ambisiøse mål for reduksjon av sitt klimaavtrykk. Gjennom kommunale Klimabudsjett synliggjøres pengebruken knyttet til kommunens klimatiltak og mål for reduksjon av klimautslipp. Vi i Framsikt ønsker derfor å legge til rette for å utarbeide budsjettet gjennom våre løsninger.
Målene som er satt for perioden 2030 –2050 er lovfestet gjennom en ny klimalov som trådte i kraft i 2018. Det overordnede målet er at Norge skal redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990, og 85 % til 90 % i 2050. Norge har også ratifisert Parisavtalen som forplikter medlemslandene til å føre en klimapolitikk for å unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og til å gjøre alt man kan for å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Både klimaloven og ratifiseringen av Parisavtalen medfører store krav om handling dersom målene skal nås.
Det finnes i dag ikke bestemte retningslinjer for kommuners utarbeidelse av Klimabudsjett. Oslo kommune har, sammen med andre kommuner, fått støtte fra miljødirektoratet til å utarbeide en nasjonal veileder. I påvente av denne er det mye støtte å finne i Klimabudsjettene til Oslo og Bergen samt andre kommuner som Nesodden.
Et klimabudsjett er som et vanlig økonomibudsjett, men man regner med CO2-ekvivalenter i stedet for (eller i tillegg til) kostnader for tiltak. Klimabudsjettet kan være en del av budsjett/økonomiplan og integrert i kommunebudsjettet. Klimabudsjettet kan bestå av nasjonale, regionale og lokale tiltak. Budsjettet gir informasjon om hvem som har ansvar for tiltaket, når det skal gjennomføres, hvilken kostnad tiltaket har og beregnet utslippsreduksjon. Tiltakene følges opp i den ordinære rapporteringen. Dermed blir klimabudsjettet et systematisk verktøy som gir oversikt over tiltak som må gjennomføres for å nå klimamålene.
Klimabudsjettet skal vise om vedtatte klimamål blir fulgt opp med tiltak som gir tilstrekkelige utslippskutt. Det finnes antakelig ikke enkelttiltak eller enkeltaktører som kan skape tilstrekkelige utslippskutt. Klimamålene må nås gjennom et bredt spekter av tiltak og gjennom innsats fra hele kommunen. Alle kommunale virksomheter kan gis plikt til å definere tiltak og jevnlig rapportere på status på gjennomføringen av tiltakene de har ansvar for.
I sitt Klimabudsjett beskriver Bergen sine klimamål, analyserer klimastatistikk, synliggjør konkrete klimatiltak og ikke minst gjør klimabudsjettet og resultatene lett tilgjengelig for sine innbyggere og politikere. Budsjettet fokuserer på de tiltakene som har størst potensial for reduksjon av CO2-utslippene innen utgangen av 2020 og viser også de eventuelle økonomiske kostnadene eller reduksjonene.
Klimasjef i Bergen kommune, Eva Britt Isager, forteller; «Bystyret i Bergen erklærte i juni 2019 at vi er i en klimakrise. De har videre definerte en målsetning om at Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Nå i september har vi lagt fram klimabudsjett for tredje gang. Klimabudsjettet inneholder konkrete klimamål både på kort og lang sikt. I byrådets arbeid med klimabudsjettet har klimamålene for 2020 hovedfokus. Målet er 30 % reduksjon i klimagassutslippene sammenlignet med 1991-nivå. Samtidig har vi planlagt og igangsatt tiltak og prosjekter som sikrer reduserte utslipp i hele perioden fram mot fossilfri kommune i 2030.».
I klimatiltakene har de beregnet hvor store utslippsreduksjoner gjennomføring av tiltak vil gi, identifisert hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket og hvordan kommunen finansierer sin andel av tiltakene.
Tiltakene som inngår som klimatiltak kan også ha flere begrunnelser. Når kommunen for eksempel jobber med å fremme sykling, så er ikke dette bare et klimatiltak. Det er også et helsetiltak, et plassbesparende tiltak, et luftkvalitetstiltak, et sparetiltak (det er billigere å tilrettelegge for gange og sykkel enn å ta all transportvekst i kollektivtransport) osv. I sammenheng med klimabudsjett er det imidlertid tiltakenes virkning på de direkte klimautslippene i kommunen som er relevant.
«Klimabudsjettet er lagt fram som en integrert del av Handlings- og økonomiplan 2020-2023/Budsjett2020. Vi benytter løsninger fra Framsikt i utarbeidelsen og opplever at t løsningene forenkler presentasjonen av klimabudsjettet betraktelig. I Framsikt har vi mulighet til å hente ut statistikk direkte fra Miljødirektoratet slik at vi kan presentere våre klimautslipp på en god måte for publikum. I tillegg gjør løsningen for å plotte klimatiltak, med tilhørende utslippsreduksjoner og kostnader, direkte i Framsikt jobben lettere for oss. Vi er fornøyd med verktøyet for klimabudsjett Framsikt har gitt oss, og gleder oss til å videreutvikle og forbedre dette i klimabudsjettarbeidet fremover, sier Isager.
Framsikt har bakt Klimabudsjett inn som en del av den ordinære økonomiplan- og budsjettprosessen i kommunene. På den måten blir klima tatt inn i de rullerende økonomi- og handlingsplanene og den årlige budsjettprosessen for administrasjon og politikere.
I Framsikt kan dere:
Analysere klimautslipp ut fra offentlig klimastatistikk
Utarbeide klimabudsjett og publisere lett tilgjengelig for innbyggere og politikere
Synliggjøre og følge opp klimatiltak
Synliggjøre og følge opp FNs bærekraftmål
Synliggjøre status og oppnåelse av klimatiltakene
Analyseverktøyet har innbakt klimastatistikk over klimautslipp fra Miljødirektoratet, samt foreslåtte måleindikatorer knyttet til FNs bærekraftmål. Der kan man sammenlikne sine utslipp med seg selv over tid eller med andre kommuner, eller fylker, som likner en selv.
Modulen for Økonomi- og handlingsplan har eget område for å registrere Klimatiltak, skrive og publisere Klimabudsjettet på web. I klimatiltak legger man inn både konkrete utslippsreduksjoner i tonn CO2-ekvivalenter, ansvarlig sektor, kilde og eventuelle kostnader og finansiering.
I rapporteringsmodulen vil dere rapportere status på klimamål og klimatiltak underveis, samt mulighet for å publisere status enkelt ut til innbyggere og politikere i årsmelding eller tertialrapporter.