Med et godt grep om rullatoren krysser June-Bente Grovassbakk trygt over torget i Glomfjord. Tidligere hadde biltrafikken førsterangen. Det lille tettstedet Glomfjord i Meløy kommune i Nordland har vært gjennom en storstilt sentrumsutvikling de siste åra. Den travle rundkjøringen, brøytekaoset og de glatte fortauene er erstattet av et nytt torg hvor alle innbyggere kan ferdes.
- Målet har vært å legge til rette for et aldersvennlig og universelt utformet sentrum, sier Kjell Holdal, samfunnsplanlegger i Meløy kommune, som har vært en av de prosjektansvarlige.
Før fornyingsarbeidet startet var sentrum i Glomfjord dominert av en rundkjøring med stor trafikk og parkering etter forgodtbefinnende.
- Rundkjøringen tok stort sett hele sentrum, sier Kjell Holdal.
- Det var vanskelige og uoversiktlige trafikkforhold for både bilister og fotgjengere, spesielt om vinteren med store brøytekanter og parkering helt inntil husveggene, forklarer han.
Kommunen la 35 millioner kroner på bordet og vedtok å gjøre utviklingsarbeidet grundig da sentrum først skulle graves opp: Ingen flikking, total rehabilitering. I dag er trafikksystemet lagt om med nye veier, fortau og parkeringsområder. Kjøremønsteret er endret og rundkjøringen borte. Der bilene før durte gjennom, er det nå bygget et torg og en liten park. Terrenget i sentrum er hevet, og mylderet av trapper og rampeløsninger erstattet med trinnfri adkomst til hotell og butikker.
Hele sentrum er oppgradert med gatevarme, vannbåren overskuddsvarme fra industriparken i Glomfjord.
- Det var et viktig grep for å gjøre området tilgjengelig for alle, sier Kjell Holdal.
- I dag er det fritt for is og snø i gata, i parken og på fortauene. Det har vært en stor suksess at man nå kan bruke sentrum året rundt, sier han.
Meløy kommune har samme utfordring som andre kommuner i Norge: En stadig større andel av befolkningen blir eldre. Til sammen bor rundt 6300 innbyggere i Meløy, rundt 1100 av dem i Glomfjord, og om lag 20 prosent er alderspensjonister.
- Folk skal kunne leve aktive liv hele livet. Derfor er det viktig å legge til rette for et aldersvennlig lokalsamfunn, understreker Kjell Holdal.
Sentrum skal være tilgjengelig for alle, både barn, voksne og eldre. Blant tiltakene er ledelinjer rundt hele sentrumsystemet, god belysning, beplantning, egne gangsoner og egne møbleringssoner med benker og sitteplasser hvor det er enkelt å slå seg ned og ta en prat.
- Flere møtesteder er med på å skape mer aktivitet i sentrum, sier Kjell Holdal.
En av pensjonistene i Glomfjord er June-Bente Grovassbakk. Etter en tur til fotterapeuten er hun tilbake på torget og svinger rullatoren inn mot hotellet. Her møtes en rekke av pensjonistene hver formiddag, mannfolkene på et bord, damene på et annet.
- Vi drikker kaffe og prater om strikking og barnebarn og alt mulig. For eksempel om hvor mange som kjører i feil kjøreretning på det nye torget, sier June-Bente Grovassbakk og smiler lurt.
Denne vinteren er hennes første med rullator, og selv om hun kan savne bilen og til og med den gamle rundkjøringen, er hun fornøyd med at det er blitt enklere å komme seg fram i sentrum.
- Det er blitt veldig greit her, jeg klager ikke på det. Andre steder setter hjulene på rullatoren seg fort fast i snøen.
En av de andre pensjonistene med rullator er Helen-Britt Pedersen. Hun er ikke dårlig til beins, men synet begynner å svekkes, og da er det greit å støtte seg til rullatoren. I dag har hun tatt en kaffe på hotellet, hvor hun før i tida jobbet på kjøkkenet, og nå skal hun handle. Inngangen til den lokale Extra-butikken ligger få meter fra hotellet.
- Om jeg bruker ledelinjene?
Helen-Britt Pedersen ler godt.
- Jeg vet knapt hva ledelinjer er. Og her i Glomfjord er jeg så kjent at jeg kan gå i blinde.
Over torget kommer to kvinner med barnevogn. Ida Rinnan og Silje Hagen fra Glomfjord barnehage er på trilletur med to små som helst skulle sovet formiddagslur. De er strålende fornøyd over hvor lettvint det er blitt med vogn etter at sentrum ble trinnfritt.
- Vi som jobber på småbarnsavdelingen er jo avhengige av vogn når vi går på tur, sier Silje Hagen.
Tryggere er det også:
- Før var det uoversiktlig og skummelt med rundkjøringen. Det var ofte så høye brøyteskavler at du ikke kunne se fra den ene siden til den andre. Nå har vi god oversikt over hele torget både sommer og vinter, det er blitt mye tryggere å ferdes med barn, sier Ida Rinnan.
På klesbutikken Fabiola er innehaver Siv-Janne Barvik i gang med å pakke ut nytt tøy til vintersesongen.
Det er en av årets første snødager, men utenfor butikkvinduene smelter snøen så fort den treffer bakken.
- Det er fantastisk at torget har fått varme og blitt snø- og isfritt, sier hun.
- Det er blitt mye greiere for kundene mine å komme seg inn i butikken. Før sto jeg og hakket is utenfor døra her for å forhindre lårhalsbrudd.
Sentrumsutviklingen i Glomfjord ble vedtatt etter at Meløy ble definert som omstillingskommune og fikk tilført 75 statlige og fylkeskommunale krisemillioner. Glomfjord industripark har om lag 20 forskjellige bedrifter, med Yara, tidligere Norsk Hydro, som den sentrale hjørnesteinsbedriften. De siste åra har en rekke arbeidsplasser forsvunnet, som i 2012 da selskapet REC la ned solcelleproduksjonen og 650 arbeidsplasser. Omstillingsarbeidet i kommunen har så langt skapt om lag 350 nye arbeidsplasser.
- Et av målene med sentrumsutviklingen i Glomfjord var også å bidra til ny optimisme og framtidstro, sier samfunnsplanlegger Kjell Holdal.