En van(n)vittig opplevelse

Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media

– Noen ganger kan du få deg en skikkelig dusj her, forteller Bjørn Egil Tolås.
Vi står på punktet som talende nok har fått navnet «Dusjen». Over oss ruver Skjervsfossen, en av Vossaregionens mange spektakulære naturattraksjoner. Akkurat i dag sildrer vannet rolig og behersket, etter en varm og tørr sommer. Men her kan det buldre og brake når vårløsningen sender smeltevann utfor stupet.

Bjørn Egil fikk diagnosen spinal muskelatrofi som tenåring. For en ung mann som elsker å være aktiv i naturen, var det en tøff beskjed å få at kroppens muskler gradvis vil svekkes.

– Det betyr mye for meg å komme til naturopplevelser som dette uten å måtte planlegge hvert steg jeg skal ta, være redd for å falle eller måtte be om hjelp hele tiden. Å kunne reise hit selv og være selvstendig er alfa og omega, sier 29-åringen, som i dag kan ta seg rundt på krykker der det er flatt og trygt, men som i de fleste sammenhenger er avhengig av den elektriske rullestolen. Eller en firehjuling. Eller til og med en sekshjuling. For med ATV tar han seg gjerne langs skogsveier oppover i fjellene.

– Hvis man ikke kan være aktiv, påvirker det psyken negativt. Og psykisk og fysisk helse går hånd i hånd, mener Tolås, som er utdannet treskjærer, er politisk aktiv og brenner for å ta med seg lokal ungdom som sliter ut i naturen for å oppleve mestring og naturglede.

Trivsel i fokus

Det begynte med et oppdrag med å lage en rasteplass på toppen. Det var få steder å stoppe i hårnålsvingene, og Skjervsfossen var vanskelig tilgjengelig for både lokalbefolkningen og turister. Østengen & Bergo Landskapsarkitekter så flere muligheter.

– Vi så at det ville bli fantastisk å komme seg ned langs fossen og kjenne på vannspruten, forteller ansvarlig landskapsarkitekt Kari Bergo.

Landskapsarkitektene foreslo å lage universell adkomst både oppe og nede, med en steintrapp som binder de to sammen via flere utsiktspunkt. Og slik ble det.

– Vi ville lage en fin plass der alle kan trives, enten du sitter i rullestol, er frisk til beins eller svaksynt. Det er det universell utforming handler om, forteller Bergo.
Nå kan de som er avhengige av hjul oppleve fossen både fra toppen og bunnen. Ekstremsporterne kan rappellere i fossen. De turglade kan få kjørt lårmusklene i steintrappen som binder øvre og nedre del sammen. Trenger du en pust i bakken på veien er det benker her, både langs steintrappa og de universelt utformede stiene.

Nennsomt inngrep

Landskapsarkitektene ønsket ikke rekkverk, høye murer eller andre konstruksjoner i den nedre delen. Det ville ødelegge for opplevelsen av vill natur.
– Det er jo alltid en balansegang. For mye tilrettelegging skjemmer naturen. Da er det ikke god universell utforming. Ved Skjervsfossen var det områder vi kunne tilrettelegge, andre der det ville blitt feil, forklarer Bergo.

Derfor gikk de grundig til verks, og startet med en omfattende landskapsanalyse. Resultatet, som stod klart i 2016, er et område der de universelt utformede stiene snor seg i pakt med naturen. Ledelinjene er naturlige, mørk kantstein i kontrast til grønn natur. En asfaltsti som ikke hever seg for høyt i terrenget, så det er trygt uten rekkverk. En steintrapp bygget av skjerpaer fra Nepal som bukter seg nennsomt gjennom krattskog og rundt kampesteiner. Her spiller naturen selv fortsatt førstefiolin.

– Det er så mange opplevelser ved Skjervsfossen, sier Bergo entusiastisk.

Noen steder hører du fossen, andre steder ser du den, og der du kommer helt inntil kan du også ta og føle på den. Det er også mye spennende geologi og historie knyttet til fossen, som de besøkende kan lese om på små plaketter spredt rundt i landskapet. Det flotte HC-toalettbygget på rasteplassen, kledd i skifer og med utsyn mot sildrende vann, vant prisen Small Spaces Award for sin unike arkitektur i 2016.

Føles naturlig

– Jeg tror ikke du tenker at det er spesielt tilrettelagt når du kommer hit. Det bare er det. Da mener jeg vi har lykkes, sier Kari Bergo.

Det er Bjørn Egil Tolås enig i:

– Det er viktig at det tilrettelegges på en måte som gjør at du ikke føler deg skilt ut. Tilretteleggingen bør passe naturlig inn.

Han ønsker seg flere prosjekter som Skjervsfossen, der Norges ville natur blir mulig å oppleve for flere, uten for store inngrep.

– Vi er skapt for å leve nær naturen, mener Tolås, og beskriver frihetsfølelsen det gir å få nærkontakt elementene og kreftene, bevege seg i tredimensjonal natur, kjenne på stein og vegetasjon, oppleve ulendt terreng.

– Min største naturopplevelse? Det var da jeg prøvde paragliding for første gang, og fikk se landskapet fra fugleperspektiv mens jeg kjente dragsuget i magen!