Alle med fra start

Tekst: Bente Frøytlog/Felix Media

DET BESTE med Ydalir skole?

Margrete Hangård (11) spretter ned fra balanselinen i skolegården og smiler lurt.

– At det er så god plass. Her kan man gå for seg selv hvis man trenger å tenke.

Femteklassingen gikk tidligere på en annen skole i Elverum, men er glad hun byttet til Ydalir.

– Venninna mi synes denne skolen ser ut som et luksushotell, så jeg føler meg heldig som får gå her.

STORSATSING

Ydalir er navnet på både skolen, barnehagen og den nye bydelen øst for Glomma og Elverum sentrum. Ennå er det glissent på de store tomtefeltene, men de neste åra skal det etter planen bygges opp mot 1000 boliger i området. Skole, barnehage og idrettshall var de første byggene som sto klare. Dørene åpnet til skolestart høsten 2019. Skolen har plass til 350 barn, barnehagen 140. For Elverum kommune var det ifølge Hans Erik Skari, enhetsleder i eiendomsstaben, en fordel å være tidlig ute i forhold til universell utforming. Kommunes mål er at alle kommunale formålsbygg blir universelt utformet innen 2025. Visjonen er klar: Bygg for alle, tilpasset den enkelte, med merverdi for samfunnet.

– Området var tidligere et grustak, og alle som har sittet i sandkassa og lekt med vann og spade vet hvor enkelt det er å bygge ting akkurat sånn som du ønsker. Så vi hadde de beste forutsetningene for å lykkes med å lage en barnehage og skole for alle, sier Hans Erik Skari. Rektor på Ydalir skole, Monica Bekkelien, var tidligere ansatt som utviklingsleder i kommunen og jobbet selv med prosjekteringen av det nye anlegget, som har hatt en kostnadsramme på drøyt 400 millioner kroner.

– Først fikk jeg være med å bygge min pedagogiske drøm, nå lever jeg ut drømmen som pedagogisk leder, sier hun og ler godt.

– Hvordan ser drømmen ut?

– Min drøm er en skole hvor ungene kan bevege seg, lære og være nysgjerrige. Skolen, barnehagen og utomhusanlegget er utformet for å være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå.

– Uansett om du krabber – som i barnehagen

– går eller ruller, understreker rektoren.

NULL PROBLEMER

– Jeg ser det til daglig, ungene i rullestol har null problemer med å komme seg rundt på anlegget og inn på skolen. Alle adkomstveier er laget slik at du kan rulle inn og ut over alt. Selv om skolen er i to etasjer, har alle klassetrinnene sine innganger fra bakkeplan. Åpenheten og tilgjengeligheten er noe av det vi er mest fornøyd med.

Det har vært en av fordelene med å jobbe med landskapsarkitekt helt fra starten av, sier hun. Inne på skolen er spesialrommene – musikk, bibliotek, sløydsal, teknikk- og design – samlet i den ene enden av bygningen, like ved hovedadkomsten og i umiddelbar nærhet til heisen.

For å unngå at de lange gangene og korridorene utenfor blir dødplass, brukes disse områdene flere steder som «rom i rommet». Langs veggene er det bygget benker og sitteavsatser, hvor elevene kan lese, spille spill eller bare henge og «chille».

– Gangene er likevel såpass brede at det går greit å passere uansett hva du sitter, står eller går i. Her er det til og med lov å løpe i gangen, sier Monica Bekkelien.

ØRENS LYD

Ydalir skole og barnehage er bygget i massivtre, som er klimavennlig og gir godt innemiljø. Samtidig er treverket med på å sikre gode lydforhold.

– Lyden her er magisk, mener Monica Bekkelien.

– Flere av de ansatte har tidligere jobbet på andre skoler, hvor de har hatt mye vondt i hodet på grunn av støy. Nå er de kvitt plagene. Og ungene på Ydalir er ikke roligere enn andre unger. Rektoren smiler og understreker at god lyd snarere er resultat av gjennomgående bruk av tre på skolen. I tillegg til massivtre i hovedkonstruksjonen, er det brukt mye tre innvendig. Alle vegger i undervisnings- og fellesrom er dekket med lyddempende trespiler.

– Størrelsen på klasserommene er omtrent som på andre skoler, rundt 60 kvadratmeter, og selvfølgelig har også vi konflikter og utagerende elever. Men det skjer noe i disse rommene. Du trenger ikke å skrike for å bli hørt. Selv i den store idrettshallen, hvor håndballbanen har internasjonale mål. To stykker kan stå i hver sin ende av hallen og snakke sammen.

Teleslynge er foreløpig montert bare i idrettshallen, men er prosjektert på hele skolen. Det er ennå ingen elever eller ansatte med nedsatt hørsel, men når det blir aktuelt, er alt klart for installering av teleslynge også i undervisningsrommene.

OPP I TRÆRNE

Utenfor naturfaglaboratoriet i andre etasje er Ydalir skoles egen tretopphytte bygget. Den skal brukes til utendørs undervisning i naturfag. Skolen satser sterkt på dette faget.

– Som naturfaglærer selv er jeg opptatt av at naturfag ikke bare er et fag, men også en opplevelse, sier Monica Bekkelien.

– Naturen må tas inn i naturfaget, og naturfaget ut i naturen. Det er viktig å sørge for at ungene skjønner sammenhengen mellom naturen og hva som skjer rundt dem, for eksempel hvorfor det blir mer vann i Glomma og større flomfare.

Tretopphytta har adkomst enten via trapp fra skolegården, eller over en liten «bro» fra gangen ved naturfagrommet. Elever som ruller, bruker denne adkomsten, som er plassert rett ved heisen.

Den ene enden av skolen, ved idrettshallen, er også planlagt som et framtidig samfunnshus, hvor lokalene kan brukes av lag og foreninger. Uteområdet er allerede populært etter skoletid. Småbarn leker på lekeapparatene, større unger spiller ball, supermosjonister lufter rulleskiene og gamle damer trimmer Friskis og svettis.

– Anlegget skal ikke ligge brakk når skole og barnehage stenger for dagen. Vi håper dette blir et samlingssted for hele den nye bydelen og områdene rundt, understreker Monica Bekkelien.

HELT ZEN

Hans Erik Skari beskriver Ydalir som en av Elverum kommunes mest ambisiøse satsinger.

– Vi har bygget for framtida, sier han. Bydelen bygges som et ZEN-prosjekt, som i denne sammenhengen ikke står for østlig religion, men for «zero emission neighbourhood» – et bredt forskningsprosjekt ledet av Byggforsk og NTNU. Som merkelappen «nullutslipps-nabolag» antyder, handler satsingen om å bygge miljøvennlig. Bygningene i Ydalir skal holde passivhusstandard eller bedre, med byggematerialer som gir lave utslipp av klimagasser.