– Alt her var borte, sier Judit og peker ut på det som nå igjen er en velstelt hage.
– I kjelleren var det helt rensket. Vi hadde akkurat vært i Ålesund og fisket fryseren full, det stinket fisk over hele nabolaget, minnes hun.
Sammen med naboene saumfarte hun og Håkon området for å finne igjen eiendeler så snart elva hadde roet seg. Det var ikke stort å hente, de voldsomme kreftene i elva hadde knust det meste. Det eneste Judit kunne kjenne igjen var en fotball signert av et damelag hun har vært trener for.
FLOMSKREDENE KOMMER
FLOMSKRED
Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Flomskred og jordskred går begge under kategorien løsmasseskred.
Kilde: NVE
Det er ikke bare beboerne langs Åa som husker den 22. mai 2013 godt. Virksomhetsleder for teknisk drift i Nord-Fron kommune, Bjørn Bjørke, fikk seg det han kaller en «kraftig vekker» den dagen.
– Det hadde jo regnet en del, og klokka ti var en representant fra NVE ute for å inspisere elva. Han meldte at alt så greit ut. Tre timer senere var kommunens kriseteam samlet, forteller han.
Kommunene i Gudbrandsdalen er godt vant med å håndtere smeltevannsflommer, de kommer med ujevne mellomrom. Da er det gjerne Gudbrandsdalslågen i dalbunnen som går over sine bredder når den får tilført mye smeltevann fra fjellet via småelvene. Men de siste årene har dette tradisjonelt ganske tørre området måtte venne seg til at kraftigere nedbør skaper flomskred, fordi elveleiene til småelvene tettes til av masse som har rast ned.
– Smelteflommer bygger seg opp over tid og vi kan sjekke vannstanden i elva fra kveld til kveld. De to flommene i 2011 og 2013 kom derimot i løpet av få timer, uten forvarsel, sier Bjørke.
Et annet kjennetegn ved de «nye flommene» er at de er mer sammensatte enn smelteflommene.
– I 2013 skjedde plutselig alt på en gang. Småelver i flere bygder i kommunen flommet over, og veiene vi skulle bruke i evakueringen raste sammen. Vi hadde laget en beredskapsplan etter flommen i 2011, men den fikk vi ikke mye bruk for. Vi måtte bare styre etter ryggmargsrefleksene, konstaterer Bjørke.
Etter dette har kommunen hatt fokus på praktisk beredskapstrening, de har blant annet sendt hele beredskapsteamet på øvelser.
– Vi kan jo ikke være forberedt på alt, men vi har skjønt at vi må være beredt på at denne typen hendelser vil skje oftere, sier Bjørke.
Kvam kommune har lån i Kommunalbanken som tilbyr rabatterte, grønne lån til investeringer i blant annet klimatilpasningstiltak.
– Stadig flere områder vil bli utsatt for mer nedbør og ekstremvær som følge av klimaendringene. Og selv om klimatilpasning kan være kostbart, kan alternativet være en prøvelse for mange lokalsamfunn. Vi ønsker å hjelpe kommunene med å ta litt av kostnaden gjennom våre grønne lån, sier Lars Strøm Prestvik, utlånsdirektør i Kommunalbanken.
Han påpeker at det er viktig at kommunene tar kostnaden ved å tilpasse seg til disse endringene FØR de kommer.
– Bare den siste uken har vi sett eksempler på de utfordringene vi står overfor, både med flommen på Sørlandet og fjellpartiet «Mannen» som alle venter på skal rase. Folk som bor i områder som trues av skred, flom eller andre naturkatastrofer blir påvirket av det, og vi håper vi kan bidra til at flere kommuner realiserer sine klimatilpasningstiltak før endringene kommer, sier Prestvik.