Prosjektleder Vivi Lassen fra Difi overleverer justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) delevaluering av nærpolitireformen onsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Prosjektleder Vivi Lassen fra Difi overleverer justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) delevaluering av nærpolitireformen onsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Difi: Nærpolitibegrepet blir latterliggjort

– Vi må leve med navnet, men vi kunne nok kalt nærpolitireformen noe annet, innrømmer justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Onsdag fikk han overrakt statusrapporten fraDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi) om gjennomføringen av nærpolitireformen så langt. Evalueringen gjøres på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og går over fire år.En av hovedutfordringene Difi peker på er nettopp begrepet “nærpoliti”, som i rapporten betegnes som krevende.

– Det er ikke lett å se at dette er en nærpolitireform. Både ansatte i politiet, kommunalt ansatte og folk flest ser at det sentraliseres på en eller annen måte, sa assisterende direktør Vivi Lassen i Difi da hun overrakte rapporten til justisministeren.

I rapporten slås det fast at ironiseringen også foregår internt i politiet. Difi mener at hele nærpolitibegrepet har kommet i miskreditt.

– Krevende reform

Hovedtrekk i nærpolitireformen er at antall politidistrikter kuttes fra 27 til 12, at 130 lensmannskontorer og politistasjoner blir lagt ned.

– Navnet skjemmer ingen, men jeg ser jo at det er noen som prøver å lage morsomheter av navnet på reformen. Men det viktige her er reformen og reformarbeidet. Hva vi kaller barnet, tenker jeg er mindre viktig. Men jeg tror nok at dersom jeg skulle ha valgt i dag, hadde jeg valgt et annet navn. Men nå heter den jo nærpolitireformen, så det får vi leve med, sier justisministeren til NTB.

Difi slå fast at nærpolitireformen er en krevende reform, men at arbeidet er så langt i rute, og at politiet i hovedsak har utført de tiltakene som var planlagt.

– Men 2016 har først og fremst vært et år for planlegging. Vi må litt lenger fram i tid før vi ser effektene av den, sa Lassen.

Stor skepsis

Politiforum offentliggjorde onsdag en undersøkelse som viser at et stort flertall av landets politifolk tviler på at nærpolitireformen vil gi et bedre politi. Undersøkelsen er gjort blant samtlige 6.000 medlemmer i forbundet. Difis rapport bekrefter denne skepsisen.

– En av hovedutfordringene er at det er liten tiltro til at reformen vil lykkes. Det bekrefter våre intervjuer. Ansatte ønsker endring, men har liten tiltro til at målene i reformen blir nådd, sier Lassen.

Difi har blant annet intervjuet alle landets politimestre.

Justisministeren sier at han tror mange som er negative i dag, vil endre mening når resultatene av reformen blir synlige.

– Mitt mål er at når vi kommer fem år fram i tid, og den er fullbrakt, vil selv Senterpartiet omfavne den, sier Amundsen til NTB.

Detaljstyring

Statsråden sier at han har stor respekt for at ansatte som står midt i en reformprosess føler stor usikkerhet.

– At det kommer til uttrykk gjennom skepsis er helt naturlig, og det skal vi ta alvorlig. Litt av problemstillingen har vært at dette har vært en reform som har handlet om struktur, om nedleggelse av lokale lensmannskontorer, og ikke om innholdet. Det er nå vi skal rulle ut reformen, og da tror jeg det kommer til å prege debatten på en helt annen måte. Det viktige er ikke strukturen i seg selv, men resultatet i den andre enden, sier justisministeren.

Han sier at han nå vil se nøyere på rapporten og de anbefalinger den kommer med.

– Når vi ber om denne typen rapporter, er det for å lære. Vi vil se nøye på en del av punktene og om vi må gjøre tilpasninger. Blant annet mener jeg at vi kanskje har gått for langt i detaljstyring. Jeg oppfatter at man fra Stortingets side har lagt klare føringer som betyr styring av politiet, og som jeg er usikker på at er den rette måten å gjøre det på, sa Amundsen da han mottok rapporten.

(©NTB)