Datamaskinen måler opp skoleveien

Oppvekst. FREDRIKSTAD: Digitale kart over skoleveiene skal sikre lik rett til skoleskyss i Fredrikstad.

Fra neste skoleår blir det etter alt å dømme en datamaskin som skal avgjøre hvilke elever i grunnskolen i Fredrikstad som har rett til gratis skoleskyss. Skoleadministrasjonen og geodatakontoret i kommunen er først i landet med en løsning som nå ligger til behandling hos de budsjettansvarlige.

Elever med mer enn 4 kilometer skolevei har etter opplæringsloven rett til gratis skoleskyss. For førsteklassinger er grensen 2 kilometer. Skoleskyss er en stor oppgave i mange kommuner. Det brukes mye tid på å måle opp skoleveiene med privatbil eller trillehjul (!). Jobben må gjøres skikkelig. Sakene er enkeltvedtak med klagerett etter forvaltningsloven.

Metoden

Det nye metoden i Fredrikstad er basert på GIS-teknologi, det vil si bruk av digitale kart. Fredrikstad har allerede digitalt kart over bilveiene og gangveiene. Kommunen har også et program som kan beregne avstander på kartet. Skoleveier med grenser for gratis skoleskyss blir et nytt lag i det digitale kartverket. Skoleveien blir tegnet med for eksempel rød farge innenfor 2 kilometers omkrets fra hver skole, og blå farge innenfor 4 kilometers omkrets.

Det eneste praktiske problemet som gjenstår er å finne ut hvilke gangveier som brøytes, forteller Asbjørn Borge, som er geodatasjef i kommunen. Det er hans avdeling som har laget den tekniske løsningen og tilbudt den til skolekontoret.

Kartet har så høy oppløsning at hvert enkelt hus er synlig. Det er derfor lett å avgjøre om elevene bor innenfor eller utenfor grensen for gratis skoleskyss. Kartet vil bli brukt av rektorene i de 30 grunnskolene i Fredrikstad. Det er rektor som skal behandle søknadene om gratis skyss. Tanken er å legge kartet ut på intranettet i kommunen, slik at skolene selv kan skrive ut sine kart med ønsket utsnitt og oppløsning.

Mer rettferdig

Målet om likebehandling av alle elever er den viktigste årsaken til at kommunen vurderer å la datamaskinen ta over skoleskyssakene opplyser konsulent Ottar Bruhn i skoleadministrasjonen.

- Det har vært litt forskjellig praksis på de ulike skolene og i de ulike bydelene. Noen har vært snillere enn andre. I Onsøy vedtok politikerne at 4 kilometer var 4.000 meter. Så firkantet har det ikke vært alle steder. Denne forskjellsbehandlingen kan ikke tolereres nå når bydelene legges ned ved nyttår, og alle skolene skal styres på samme vis, sier Bruhn.

Det nye systemet vil også spare tid for kommunen. Til nå har skolene selv hatt ansvaret for å måle opp skoleveien til elevene. Noen steder bruker skolen trillehjul, andre steder bil.

Fra porten eller døra?

Borge og Bruhn strever ennå med detaljene i den nye målemetoden. Reglene sier at avstanden skal måles fra trapp til trapp, men det er ikke så lett å få til på data. Det digitale kartet måler nemlig ikke stikkveier under 50 meter og ikke lengden på gårdsplassen.

- Vi setter grensen på 3.900 meter for sikkerhets skyld, og gir resten som bonus til elevene, foreslår Borge.

- Nei, det blir for mye ekstra utgifter. Vi sier 3.950 meter, mener skolekontorets mann etter en kvikk hoderegning.

Et annet problem er at datamaskinen ser bort fra høydeforskjeller. Alle avstander måles flatt.

- Det går greit. Det er lite fjell i Fredrikstad, mener begge fagfolkene.

I vanskelige saker kan kartfolkene i kommunen beregne skoleveien helt nøyaktig fra midt i huset til midt i skoleanlegget. En så nøyaktig oppmåling vil avgjøre de fleste klagesaker, mener Ottar Bruhn.

Kostnadene

Det vil koste skoleetaten omtrent 20.000 kroner å få tegnet inn grensene for skoleskyss på det digitale kartverket, opplyser Asbjørn Borge. Det er en engangsutgift. I tillegg kommer årlig oppretting av kartet.

Asbjørn Borge mener mange av de større kommunene kan gjøre det samme som Fredrikstad nå planlegger.

- Det kreves et fullstendig digitalisert grunnkart og et kartprogram som kan måle avstander. Vi bruker Arc-View. I Østfold finnes det her og i Sarpsborg, forteller Asbjørn Borge.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.